– Kan lønne seg å bore ekstra metere med energibrønner

Dette sier fagsjef varmepumper, Morten Solsem, i ABK-Qviller AS. 

– Ellers er det kanskje sånn at det faktiske energi- og effektuttaket fra brønnparken ikke er like høyt som man hadde forutsatt ved prosjektering, sier Solsem.

– I starten av et litt større prosjekt bør man ta en termisk responstest. Det vil si å bore en prøvebrønn for å teste varmeledningsevnen og hvor mye energi man kan få ut av brønnen. Da får man et bedre grunnlag for å beregne hvor mange meter med brønn man trenger, sier Solsem.

– For å få foretatt en ordentlig beregning, må man vite byggets energibehov og varmepumpens effekt. Da kan det beregnes at vi trenger et visst antall brønnmeter for å hente ut den energimengden som trenges, sier Solsem.

– For her må det balanseres. For det som hentes fra brønnene, pluss det du tilfører varmepumpen, er den energimengden som leveres inn i bygget, sier Solsem.

 – Hvis bygget bruker mer energi enn det som var beregnet, vil varmepumpen gå mer og med høyere pådrag, og det vil igjen gi økende belastning for brønnene, sier han.

I og med at det kan være litt usikkerhet rundt beregningene, så er det fornuftig å legge inn en sikkerhetsmargin, slik at brønnene har litt mer kapasitet hvis det skulle vise seg at bygget bruker mer energi enn det som var lagt til grunn.

Det samme gjelder når varmesystemet dimensjoneres. – Hvis det trenges 100 kW, så kan det være lurt å legge på 20 prosent slik at man har 120 kW, og dermed litt ekstra effekt å gå på, sier Solsem.

– Jo mer brønn man borer, desto høyere temperatur vil man få opp. Det kan være mulig å hente kanskje en halv til en grad ekstra. Dette vil gjøre at varmepumpen fungerer bedre og vil gi høyere effektivitet, sier Solsem. – Men dette må balanseres i forhold til det det koster ekstra å bore flere meter med brønn.

– I LowEx-prosjektet i Lia barnehage, hvor vi har samarbeidet med blant annet Skanska, har vi prøvd å optimalisere dette. Der har vi forsøkt å få varmepumpen til å gå så bra som overhodet mulig, sier Solsem.

Det ene grepet for å få til dette, var å senke temperaturen så langt ned som mulig på varmeanlegget. – Bygget har et veldig lavt effektbehov og vi kjører lavtemperatur gulvvarme med 28-29 grader som høyeste temperatur under dimensjonerende forhold, sier Solsem. – Når behovet er mindre, så kjører vi lavere temperatur.

– Det er også verdt å merke seg at for et gitt energibehov så vil en varmepumpe med høy effektfaktor belaste energibrønnene med en større andel av energiopptaket, enn en varmepumpe med lavere effektfaktor og en større andel av tilført elektrisitet til drift av varmepumpen.

Det andre grepet var å bore flere meter brønn for å få en høyere temperatur.  – Kjølebehovet var dimensjonerende og ble i hovedsak dekket med frikjøling. Vi vekslet brønnene mot gulvvarmeanlegget for romkjøling. Da fikk vi levert varme til brønnene, slik at temperaturen ble hevet, sier Solsem.

– Ideelt sett forsøker man å balansere energiuttaket i varmedrift med dumping av varme gjennom frikjøling. I praksis er det vanskelig å få til, men alt hjelper til.

SCOP 5-6

I dette prosjektet ble det siktet høyt når det gjelder årsvarmefaktor eller SCOP. – For varmedrift ligger vi på 5 til 6, sier Solsem. – Å få til noe mer enn det er vanskelig, og da vil kostnadene bli vesentlig høyere med enda flere tiltak. På dette prosjektet ble det valgt en standard inverterstyrt væske-vann-varmepumpe på 16 kW. De aller fleste varmepumpene vil ha en relativt høy effektivitet når man legger forholdene til rette for det.

– En SCOP på mellom fire og fem er også veldig bra. Poenget er jo å spare energi. Hvis du ser på forskjellen mellom en SCOP på fire og på fem, så er ikke den veldig stor. Er SCOP 4 så dekker vi energibehovet med en fjerdedel tilført elektrisitet. Med en SCOP på 5, blir en femtedel tilført, sier Solsem.

– Det blir stadig mindre energi å spare, og mindre kroner å hente, selv om effektfaktoren blir stadig bedre, sier Solsem.