Dette sa Pernille Seljom fra IFE, under et foredrag på frokostmøtet ”Vil statsbudsjettet gi oss mer enøk raskere?” som ble arrangert av flere foreninger torsdag den 10. oktober.

Hun presenterte funn fra forskningsprosjektet ”Behaviour – Rollen til husholdninger i energiomstillingen”. Prosjektet har definert tre fokusområder: 1) energioppgradering av bygningsmassen, 2) lokal solkraftproduksjon og 3) fleksibelt forbruk.

– Det å oppgradere gamle bygg vil redusere behovet for ny produksjon og nettutbygging, særlig på distribusjonsnettnivå. Men det vil også tilrettelegge for elektrifisering og utslippskutt i andre sektorer, og det gir lavere energikostnader for husholdningene, sa hun.

Og det er særlig eneboliger som bruker mest energi til oppvarming. I teorien kan vi redusere over 50 prosent av dagens oppvarmingsbehov i eneboliger hvis vi gjennomfører alle energieffektiviseringstiltakene, sa Seljom.

Har en verdi på 484 milliarder norske kroner

– Det har en stor verdi å energieffektivisere. Hvis vi tilrettelegger for at det som er lønnsomt blir gjennomført innen 2050, vil dette i et energisystemperspektiv ha en verdi på 484 milliarder norske kroner, sa Seljom.

– En annen verdi er at vi får mye lavere energikostnader for husholdningene. Hvis vi tilrettelegger for at lønnsomme tiltak blir gjennomført, kan energikostnadene for en husholdning i 2050 være halvparten av hva de ville vært uten slike tiltak, sa hun.

– Men vi ser at dette ikke skjer i virkeligheten. Så da har vi lurt på, hvorfor det ikke skjer?

For å få svar på dette, ble det foretatt en større spørreundersøkelse blant 3 000 husholdninger i Norge, utført i mai 2023. Målet med undersøkelsen var å kartlegge psykologiske variabler knyttet til husholdningenes energibruk, energieffektivisering, lokal solenergi og fleksibelt forbruk.

Et spørsmål de fikk var: Hvilke tiltak har du gjennomført for å spare energi det siste året?

– Vi ser at mange gjør det jeg kaller kortsiktige tiltak. For eksempel å senke innetemperaturen, ta kortere dusjer og bruke mer ved. Men det var færre som isolerte vegger eller byttet ut vinduer, sa Seljom

I undersøkelsen ble det også kartlagt hva som hadde vært gjort av større renoveringer de siste årene.

– Det var 4 prosent som svarte at de hadde isolert mer enn 50 prosent av veggen. Vi spurte også hva de planlegger å gjøre i fremtiden, og planene var ikke større enn det de har gjort tidligere, sa Seljom.

Pernille Seljom fra IFE i aksjon på frokostmøtet ”Vil statsbudsjettet gi oss mer enøk raskere?” som ble arrangert av flere foreninger torsdag den 10. oktober. Foto: Elektroforeningen 

Økonomi var ikke største barriere

I spørreundersøkelsen ble det også spurt om barrierer: Hva hindrer husholdningene i å gjennomføre energieffektiviseringstiltak?

Av de spurte svarte 52 prosent at ”det er ikke riktig tidspunkt for meg å etterisolere boligen nå.” Dette var den største barrieren.

– Dette er en slags samlekategori som dekker alle unnskyldninger for hvorfor det ikke passer, sa Seljom.

– Videre mente 37 prosent at etterisolering krever for mye tid til oppfølging av håndverkere, og 35 prosent sa de mangler økonomiske ressurser, enten kapital eller lånemuligheter, for å gjennomføre tiltakene, sa Seljom.

Komfort den største driveren

Den største driveren for energieffektivisering var økt komfort. Hele 52 prosent mente at etterisolering gir bedre komfort. 49 prosent mente at markedsverdien på boligen økte, mens kun 32 prosent trodde at etterisolering medførte betydelige reduksjoner i energiutgiftene.

– Å redusere energiutgiftene var altså ikke den viktigste motivasjonen, sa Seljom.

Potensial på 20 TWh i 2030

Det teoretiske potensialet for energi- sparing gjennom energieffektivisering er 20 TWh i 2030 og 17 TWh i 2050.

– Grunnen til at potensialet er lavere i 2050 enn i 2030, er at vi antar en gitt rivningsrate av eldre bygg, sa Seljom.

– Og det er veldig store deler av det teoretiske potensialet det lønner seg å gjøre fra et kostnadsperspektiv for å møte fremtidens behov i Norge til en lavest mulig pris, sa hun.

– Hvis jeg hadde vært en sentral planlegger for Norge, hadde jeg oppgradert de fleste gamle bygg, sa Seljom.

Men når vi tar hensyn til de barrierene vi identifiserte i undersøkelsen, ser vi at kun en liten del av den lønnsomme energieffektiviseringen faktisk vil bli gjennomført. Den ligger på 3 TWh mot et tekno-økonomisk potensial på 16 TWh i 2050, sa Seljom.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 32/2024. 

Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!