Det er det kommunale energiselskapet Falu Energi og Vatten som sammen med entreprenørselskapet EcoDc står bak det nye og spennende tilskuddet til svensk datalagring, EcoDataCenter. Schneider Electric er hyret inn for å levere energiløsningene til det som skal bli verdens første klimapositive datasenter. Overskuddsvarmen fra installasjonen vil gi varme til Faluns nærmere 40 000 innbyggere.
- IKT-sektoren står for 10 prosent av verdens strømforbruk, hvorav datasentre utgjør en stor andel. Ett eneste datasenter kan dra mer strøm enn en mellomstor by, men store deler av energien som skapes, utnyttes dessverre aldri. Den slippes ut i atmosfæren og bidrar til lokal og global oppvarming, forteller Børge Granli, styreformann i EcoDc i en pressemelding fra Schneider Electric.
- I det nye senteret blir derimot overskuddsenergi fra servere og IT-installasjoner koblet opp mot byens energisystem og vil bli utnyttet i nærmiljøets fjernvarmenett. Om sommeren vil spillvarmen fra det lokale kraftvarmeverket brukes til å drifte maskinene som kjøler ned datasenteret. Symbiosen mellom datasenteret og energisystemet, gjør at Falun i løpet av ett år vil oppnå store kutt i CO2-utslippene og betydelige miljøgevinster, forklarer han.
Faluns energisystem har tidligere fått en rekke priser, deriblant «Global District Energy Award» i New York i 2013, og har blitt utpekt som et av de beste energinettene i verden.
Høy ytelse og sikkerhet
EcoDataCenter vil også ligge i det internasjonale ledersjiktet når det kommer til sikkerhet, med høy sikkerhetsklassifisering og en ytelse i verdensklasse. Datasenterets strøm kommer utelukkende fra fornybar energi som sol-, vind- og vannkraft, samt biobrensel.
- Energitapet i datasentret utgjør kun en niendedel av det som er vanlig. Integreringen med fjernvarme- og fjernkjølenettet gjør at energi som vanligvis går tapt blir ivaretatt, og det senker kostnadene for kundene. I dette tilfellet betyr grønnere også at det er billigere, påpeker Granli.
EcoDataCenter vil bestå av tre bygninger på totalt 230 250 m². Den første bygningen forventes å stå klar i første kvartal neste år. Senteret vil ha kraftige yttervegger i betong, sedumtak som kjøler ned bygningen om sommeren, samt avanserte varslings-, kontroll- og overvåkningssystemer.
Svenskene i førersetet
Svenskene er et godt stykke foran Norge når det kommer til utvikling av datasentre. Verdens største IT-aktører ser mot Norden når de skal finne nye giganthaller for lagring av sine data. Klimaet er perfekt for dette formålet, og de største datasentrene trekker nordover. I Norge har flere regioner åpnet attraktive datasentre, men ofte foretrekkes svenske og finske datasentre fremfor de norske.
- Google gikk til Finland og Facebook valgte Sverige. Nordmenn slår kanskje svenskene på ski, men til tross for nye og innovative alternativer som Green Mountain på Rennesøy og Rjukan, ligger Norge fremdeles bak Sverige når det kommer til datalagring, sier Arild Bjørkedal, VP End User and IT Business i Schneider Electric.
Lukrativt marked
Trafikken på nettet vokser i et høyt tempo. Gartner estimerer at «tingenes internett» innen 2020 vil ha 25 milliarder tilkoblede enheter og at produkt- og tjenesteleverandørene på området vil ha inntekter på over 2,3 billioner kroner. I tillegg til skytjenester kommer krav til energieffektivitet og fornybar energi. Som et resultat er etterspørselen etter sikre, grønne alternativer for datalagring i stor vekst.
- I Norge har vi samarbeidet tett med Green Mountain for å utvikle to av de «grønneste» datasentrene i verden, Green Mountain på Rennesøy og på Rjukan. Bruk av teknologi som utnytter tilliggende fjord for kjøling og hundre prosent drifting med fornybar vannkraft, gjør anleggene helt unike i internasjonal sammenheng og har gitt Green Mountain høythengende priser, forteller Bjørkedal.
- Vi lever i en tid hvor flere er oppmerksomme på datasentres innvirkning på miljøet. Stadig flere datasentre drives derfor nordover til et kaldere klima og det blir en hard kamp blant de nordiske landene om IT-kundene. Norge har like gode forutsetninger som Sverige for å kunne utvikle og tilby attraktive datalagringshaller. Imidlertid må myndighetene legge rammebetingelsene til rette slik at Norge kan hevde seg i kampen om de store lagringsavtalene, understreker han.
