- Det vi ser akkurat nå, er et blikk inn i framtiden, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen da han foretok den offisielle åpningen av anlegget.- Dette er grønt, det er et samarbeidsprosjekt mellom flere aktører og det er et kommersielt anlegg.

Ikke grønt skifte med røde tall

- At det er et kommersielt anlegg er viktig, for hvis vi skal få fart på det grønne skiftet, så er vi nødt til å få arbeidsplasser og bedrifter ut av det. Det blir ikke noe grønt skifte med røde tall i regnskapene, sa Røe Isaksen.

- Dette er også fremtiden, fordi vi bygger grønne løsninger rundt de ressursene som vi har rundt om i landet vårt. Det er ingen tilfeldighet at dette anlegget kommer her på innlandet. Her har man industrihistorie. I tillegg har man naturressursene som man har levd av i Norge så lenge det har vært folk her. Noen ganger har vi debattert om hva vi skal leve av i fremtiden. Vi kommer sikkert til å leve av nye ting, men vil skal også om 10, 50, 100 og 500 år leve av det samme som vi alltid har gjort, skog, mineralressurser og det vi finner i havet, sa Isaksen. - Det å klare å utnytte naturressursene, er dette anlegget et flott eksempel på, sa Røe Isaksen.

Viktig med negative utslipp

- I 2050 skal Norge være et klimanøytralt samfunn. Da skal vi slippe ut like mye klimagasser som vi skal binde. For å nå dette målet er det usedvanlig viktig at vi får til negative utslipp, sa Einar Stuve fra Oplandske Bioenergi under åpningen av anlegget.

Oplandske Bioenergi har klart å produsere biokull som består av 94 prosent karbon. 

- Dette er et svært rent produkt som er sertifisert til forkull, sa Stuve. 

- Det gir oss noen muligheter som vi ikke hadde sett for oss, til eksport, inntil vi klarer å få i gang det norske markedet. 

- Det at det er så mye karbon i biokullet, gjør at det er en veldig effektiv karbonbinding. En kubikkmeter med dette kullet, binder et tonn med CO2, sa Stuve. - Det at det er så rent, gjør også at nedbrytingstiden i jord blir veldig lang. Vi er trygge på at dette holder i tusen år.

Markedet er utfordringen

- Vi har jobbet med biokull siden 2014, og det vi har hatt mest fokus på, er markedet. Det er der utfordringen ligger. Vi må finne folk som er villige til å betale for biokull, sa Stuve.

- Det er et marked for negative utslipp allerede, men det er internasjonalt. Vi blir nok nødt til å eksportere i starten. I Sverige er de langt fremme på å bruke biokull i grønne soner i byer. Nede på kontinentet brukes 90 prosent av biokullet som tilskuddsfôr til husdyr, sa Stuve.

Mange unike egenskaper

I tillegg til klimaløsningen har biokull mange unike egenskaper. 

- Det markedet vi satser mest på, er å bruke biokull som tilskuddsfôr til dyr, sa Stuve. - Det gir bedre tarmhelse til husdyrene våre. Vi fôrer husdyrene våre hardt, og mange av dyreslagene er løse i magen. Biokullet avlaster tarmen og gir da bedre produktivitet og helse.

- Når biokullet har vært igjennom tarmen og gjort en jobb der, så kom-mer det ut i møkka ladet med næringsstoffer. Det fungerer da fortsatt like godt som et karbonlager i jorda, sa Stuve.

- Biogjødsel gir mer robust jord. Biokull i matjord reduserer problemer med tørke, og avrenning, sa Stuve. - Biokull har også en veldig gunstig effekt på lystgass, som er den tredje største klimagassen som landbruket bidrar med.

Einar Stuve fra Oplandske Bioenergi. Foto: Oplandske Bioenergi

Må få betalt for å binde CO2

Biokull er per i dag for dyrt for bonden, til å dekke de reduserte kostnadene man får ved bedre dyrehelse og økte avlinger. En kubikkmeter biokull i litt store kvanta, koster 3 000 kroner. 

- For en bonde vil det være for dyrt å bruke biokull for å øke jordkvaliteten og produktiviteten, sa Stuve.

I år betaler vi rundt 590 kroner tonnet i CO2-avgift. Det skal økes til 2 000 kroner tonnet i 2030. 

- Er det ikke like naturlig at vi får betalt for å binde CO2, som at vi må betale for å produsere og slippe ut CO2, spør Stuve. 

- Hadde vi fått til en slik ordning, så ville vi virkelig ha fått fart på biokullproduksjonen. Vi behøver ikke massive subsidier. Biokull har en merverdi for bonden, men merverdien er ikke stor nok til å dekke kostnaden. Det er mellomlegget vi trenger bistand for å få dekket.

Trenger 700 Rudshøgda-anlegg

Regjeringens klimamelding sier at biokull skal stå for 900 000 tonn per år i klimagassreduksjon i 2030. For å klare det, må vi i Norge produsere 280 000 tonn biokull. - Det er 700 anlegg som det vi har bygd her på Rudshøgda.

Stuve tror det vil blir veldig store forskjeller i type anlegg.  - Det er fullt mulig å bygge et slikt anlegg på en gård som har behov for varme til tørking av korn og oppvarming av fjøs, sa Stuve. - Men det er også mulighet for å bygge store industrielle anlegg som kan «serve» smelteverkindustrien.

 Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr.  23/2021. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!