Dette skriver NMBU på sine websider.
Vi trenger mer fornybar energi. På verdensbasis er solkraft den raskest voksende energikilden, ifølge blant annet Statkraft. Solcellepanel kan skaleres opp og ned, fra små anlegg på privatboliger til enorme anlegg for storskala strømproduksjon. Spørsmålet er hvor disse store anleggene skal bygges, når det er konfliktfylt å bygge ned urørt natur.
Samdrift mellom solkraft og annen industri eller produksjon er et forsøk på å løse det dilemmaet. Bakkemonterte solceller kommer for fullt i store jordbruksnasjoner som Tyskland. I Frankrike er det ikke lenger lov til å bygge nye parkeringsplasser uten å inkludere solcellepanel på området.
Skal teste om solcellepanelene påvirker kornproduksjonen negativt
Slike solcellepanel er også på vei til Norge, men her har vi andre utfordringer knyttet til både areal og solforhold. Vi har få utbygde områder hvor solcelleanlegg kan innlemmes, vi har mye urørt natur og vi har lite jordbruksareal. I tillegg har vi en nasjonal forskrift om at man ikke kan bruke dyrket mark til annet enn landbruksproduksjon hvis produksjonen påvirkes negativt av det.
– Hvis solcellepanelene påvirker produksjonen på jordet negativt, så kan man ikke bruke denne teknologien, sier Ingunn Burud. Hun er professor i fysikk ved NMBUs Fakultet for realfag og teknologi (REALTEK).
Det er nettopp dette forskerne ved NMBU skal teste med det nye solkraftanlegget på Kjerringjordet, kalt AgriSol.
– Vi skal teste om matproduksjon og solkraftanlegg kan fungere i samdrift uten skadelige virkninger for landbruket i Norge. Derfor er det så viktig at det gjøres skikkelig forskning på området før vi åpner opp for denne teknologien i norsk landbruk, sier Burud.
