Rotorblader fra vindkraftverk blir parkeringshus

Dette melder Vattenfall. 

Rotorblader fra vindkraftverk er laget for å produsere elektrisitet og tåle tøffe værforhold i mange  tiår. På samme måte som i flykonstruksjon bruker de komposittmaterialer der materialer som glassfiber, karbonfiber, epoksyharpiks, balsatre, metaller og ulike fyllmaterialer trykkes tett sammen i lag, noe som gjør bladene ekstremt holdbare, men samtidig utfordrende å resirkulere.

Da det kommunale parkeringsselskapet LKP i Lund bestilte et parkeringshus for det nye området Brunnshög, kom arkitekt Jonas Lloyd ved Lloyds arkitektkontor til å tenke på en artikkel han hadde lest om problemet med resirkulering av rotorblader fra vindkraftverk.

 – Å ta noe som er helt funksjonelt – uten tvil et av de beste materialene i verden og mer eller mindre uslitelig – og bare grave det ned i bakken er en fryktelig sløsing, sier han. 

I stedet planlegger han å bruke rotorblader fra Vattenfalls nedlagte danske vindkraftpark Nørre Økse Sø i fasaden for å skape utfyllingsveggene, det vil si de ikke-bærende ytterveggene, i kombinasjon med grønne vegger basert på pollinatorvennlige planter. Taket vil bli dekket med solcellepaneler, og batterier vil bli brukt for å lagre den produserte elektrisiteten slik at biler kan lades om natten.

 – De avkappede rotorbladene er perfekte for parkeringshus fordi veggene der må være åpne på grunn av eksplosjons- og brannrisikoen, sier Jonas Lloyd, og legger til at miljø- og klimagevinsten er dobbel. 

For det første håndterer man på en miljøvennlig måte et veldig stort objekt – vingene er 23,5 meter lange, noe som egentlig er ganske lite sammenlignet med nyere rotorblader, spesielt de som brukes til havbasert vindkraft. For det andre unngår man gjennom denne strategien bruk av andre byggematerialer med mye høyere klimaavtrykk, som betong eller stål. 

Bærekraftighet som synes

- Designen vil gjøre rotorbladene til en iøynefallende del av bygningen. – Vi ønsket å skape det som kalles synlig bærekraft, og dette vil bli en bygning som virkelig roper bærekraft. Folk vil gå forbi og si: "Se, de har brukt vinger fra vindkraftverk i fasaden, sier Jonas Lloyd. 

Miljø- og bærekraftspesialisten Gustav Frid har jobbet med prosjektet hos Vattenfalls, sammen med Kingo Wind, det danske riving- og gjenvinningsfirmaet som tar seg av de gamle rotorbladene. 

Han sier at Vattenfall allerede har forbudt at rotorblader fra avviklede vindkraftverk havner på søppelfyllingen og har satt ambisiøse mål om 50 prosent gjenvinningsgrad for rotorblader innen 2025 og 100 prosent innen 2030 – og de er allerede på god vei. 

– Målet vårt er at bladene skal håndteres på en bærekraftig måte. Vi har satt mål som fokuserer på resirkulering, men det er samtidig viktig å ha en tilnærming som tillater flere sirkulære løsninger når muligheten er der, sier Frid. 

Rotorblader blir rammer for solcellepaneler, bygningsplater og ski 

Han nevner at det første alternativet når en vindkraftpark legges ned, alltid er å se om turbinene kan selges og brukes i sin helhet et annet sted. 

Hvis salg ikke er et alternativ, arbeider Vattenfall med gjenbruk og gjenvinning i flere prosjekter, der bladene gjenvinnes til rammer for solcellepaneler, bygningsprodukter (for eksempel bjelker og plater), isolasjonsmateriale eller til og med ski. 

Det alternative tiltaket selskapet tar i bruk når ingen av de andre alternativene er tilgjengelige – noen markeder er mer modne når det gjelder gjenvinning og gjenbruk enn andre – er å bruke materialet i produksjonen av sement. Denne prosessen innebærer at materialer som plast og tre brennes for å utnytte energien, og den gjenværende glassfiberen resirkuleres og brukes i stedet for sand i sementproduksjon.  Karbonfiber, som er et vanligere materiale i nyere blader og dessuten mer verdifullt, gjenvinnes generelt i en separat prosess. 

Ifølge Gustav Frid kreves det imidlertid politiske beslutninger for at utviklingen av sirkulære løsninger skal ta av på alvor. 

– Det er utfordringer, men også muligheter innen komposittgjenvinning, og lovgivningen må utvikles for at den sirkulære økonomien skal lykkes. Ved å være aktive i forsknings- og pilotprosjekter kan vi teste, lære og vise hva som er mulig. På den måten bygger vi kunnskap og støtter utviklingen mot et mer sirkulært samfunn, sier han. 

Nye typer rotorblader enklere å gjenvinne

Gjennom å velge rotorblader som er bevisst utformet for å være lettere å resirkulere, hjelper energiselskaper turbinprodusenter med å ta skritt i den retningen. Et eksempel er Vattenfalls nye havbaserte vindkraftpark Hollandse Kust Zuid i Nederland, der en ny type gjenvinnbare blader er installert, selv om det bare gjelder noen av turbinene på grunn av begrenset tilgang.

Metoder for å demontere og resirkulere eldre blader har også blitt utviklet og er på vei til å kunne kommersialiseres i stor skala. 

– Vi trenger mange forskjellige løsninger, siden mengden materiale som må håndteres er enorm. På sikt kan det hende vi konkluderer med at den ene eller den andre metoden er best på alle måter, men i begynnelsen vil vi trenge flere ulike teknikker, sier Gustav Frid.

Når det gjelder parkeringshuset i Lund, kan ikke hele bladene brukes. For den gjenværende delen, den tykkere delen som er nærmest rotornavet, pågår det samtaler med Trafikverket om å bruke dem som støyskjermer langs motorveier eller jernbaner.

Arkitekt Jonas Lloyd håper at turbinbladene kan brukes i prosjekter som det for eksempel byggingen av høyhastighetsjernbane mellom Stockholm, Göteborg og Malmö. 

– Hvis så store prosjekter med lange strekninger med støyskjermer blir lansert, kan vi sannsynligvis få bruk for alle avviklede vindkraftverk i Europa, sier han.