Dette melder SINTEF.
– SINTEF har gjennom FME ZEN (Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities) kommet fram til verdifulle resultater om bygningers lastprofiler, som vi ønsker å dele med bransjen, sier forsker Synne Krekling Lien, som har vært forfatter for anvisningen.
Resultatene i den nye anvisningen «321.210 Måledata for energi- og effektbehov til eksisterende bygninger og områder» er dermed basert på faktiske måledata fra en stor portefølje av eksisterende bygninger.
Bruk av anvisningen
Når man planlegger og dimensjonerer energisystemer for et område, er man avhengig av å kjenne den aggregerte topplasten for bygningene, og aller helst den samlede lastprofilen for bygningene i området. Eksisterende metoder for å beregne dette benytter gjerne simuleringer, som kan være tidskrevende og avvike mye fra faktisk energibruk.
Anvisningen gir derimot estimater for energi- og effektbehov som er basert på faktiske måledata fra eksisterende bygninger, og som er enkle å bruke i forprosjekter.
– Anvisningen kan også brukes som en referanse for enkeltbygninger, men må ikke brukes til dimensjonering av energisystem for enkeltbygninger, advarer Sondre Aasbø, som har vært prosjektleder for anvisningen.
Figuren viser sammenhengen mellom energibruk og energibehov til ulike energiformål. De uthevede boksene viser brutto energibehov til romoppvarming, oppvarming av tappevann og el-spesifikke formål. Anvisningen viser lastprofiler for de tre energiformålene som er uthevet i de fargede boksene. Ill.: SINTEF
Sammensetningen av bygninger i området har betydning
Dersom man skal utvikle eller oppgradere et nabolag eller område, kan man benytte anvisningen til å se hvordan ulike løsninger i området påvirker områdets lastprofil.
– Da kan man enkelt se hvordan energibruken og topplasten påvirkes av sammensetningen av bygninger i området, og man kan få et raskt anslag på om det er nok kapasitet i strømnettet for de planlagte endringene, sier Krekling Lien.
Verktøyet PROFet ble utviklet over flere år gjennom aktivitetene i FME ZEN, og forbedres stadig etter hvert som mer data blir tilgjengelig.
– Til dags dato er verktøyet testet og brukt av flere ZEN-partnere i konsulentoppdrag og til utvikling av innovative produkter og tjenester i deres virksomheter, forteller seniorforsker Igor Sartori, som også har bidratt til anvisningen.
Han legger til at det også finnes et API til PROFet, der man kan få direkte tilgang til data med enda høyere oppløsning enn det som presenteres i anvisningen. Han oppfordrer de som kan være interessert i et slikt integrert planleggingsverktøy til å ta kontakt.
