– Det spesielle med varmepumpene på Distriktsmedisinsk senter Sør-Helgeland (DMS Sør-Helgeland), er at de bruker propan som kuldemedium, sier fagleder eiendom Jon Haugen i Brønnøy kommune.
Propan er et miljøvennlig kuldemedium, og regnes sammen med CO2 og ammoniakk som framtidige arbeidsmedier i varmepumper.
– Propan er et veldig rimelig kuldemedium. Det koster veldig lite å etterfylle og å skifte ut. Det var også en av grunnene til at vi valgte propan, sier han. – I tillegg sørger propan for at virkningsgraden på varmepumpene blir veldig høy. På DMS er det beregnet at COP kan ligge på 5,5.
– Årsaken til den høye virkningsgraden er nok en kombinasjon av at det er en helt ny varmepumpeteknologi og at det brukes propan som kuldemedium. Virkningsgraden blir stadig bedre på varmepumpene, og at dette er kjempegod butikk for kommunen, er det ingen tvil om, sier Haugen.
Distriktsmedisinsk senter Sør-Helgeland (DMS Sør-Helgeland) ble satt i drift i januar. Foto: EnergiAktuelt
– Vi har ikke overtatt hele bygget ennå, så vi har ikke fått målt virk- ningsgraden. Men vi har montert energimålere, slik at vi etter hvert kan måle virkningsgraden veldig nøyaktig, sier Haugen.
Det er Brønnøy kommune som eier og drifter anlegget på Distriktsmedisinsk senter Sør-Helgeland. Det er montert to 40 kW varmepumper med propan som kuldemedium, og det er boret 30 energibrønner med en dybde på cirka 200 meter. Som back-up er det installert en el-kjele.
– Vi bestemte at vi skulle ha varmepumper med energibrønner, fordi vi har veldig god erfaring med det fra tidligere. Det er den samme effekten uansett årstid, sier Haugen.
– Det er en fordel å ha to varmepumper hvis det oppstår feil, eller vi skal ha service. Da er det greit å ha to mindre, istedenfor en stor en, sier Haugen.
DMS har vært i full drift siden 1. januar. Det første halve året har varmepumpeanlegget fungert veldig bra. Vi har ikke brukt el-kjelen i det hele tatt, sier Haugen.
Varmen distribueres via radiatorer og gulvvarme. Anlegget er et lavtemperatursystem med 46 grader ut fra varmepumpene.
– Det er ikke noe problem å levere så lav temperatur med radiatorer. Vi har anlegg hvor vi har montert inn varmepumper der vi har distribusjonssystem beregnet for høytemperatur, og det fungerer helt fint, sier Haugen.
Lavtemperatur varme ut på høytemperatur distribusjonssystem
På Salhus skole ble det installert et varmepumpeanlegg i 2016. Det består av to varmepumper på til sammen 480 kW, og 24 energibrønner. I varmepumpene der brukes kjølemediet R410A, og anlegget leverer varme til en ny idrettshall og et eldre skolebygg. Oppvarmet areal er på cirka 8 000 m2.
I skolebygget står alt av varmevekslere og radiatorer som tidligere, da bygget ble varmet opp av en oljefyr. – Der kjører vi cirka 50 grader ut fra varmepumpen. Det har fungert veldig godt hele tiden. Også der har vi kun brukt varmepumpene til oppvarming. Vi har ikke hatt behov for spisslast fra el-kjelen, sier Haugen.
Her sitter fagleder eiendom Jon Haugen i Brønnøy kommune i kontrollstasjonen, hvor han har oversikt over så å si alle byggene i Brønnøy kommune. Foto: EnergiAktuelt
– Det at det går fint å bruke et høytemperatur distribusjonssystem, har sammenheng med klimaet vi har i Brønnøysund. Vi har aldri 20 minus, sier han.
I Brønnøysund er det en årsmiddeltemperatur på fem grader. – Vi har frost om vinteren, men det er ikke så ofte. Det kan ha hjulpet oss en god del. Det milde klimaet er nok en årsak til at det går greit med en lav temperatur fra varmepumpene ut på et høytemperatur distribusjonssystem, sier Haugen. – Jeg kjenner til flere bygg på kysten hvor man bytter til varmepumper uten å skifte ut varmedistribusjonssystemet.
– På Salhus skole sparte vi 300 000 kWh det første driftsåret med varmepumper, sier han.
Salhus skole. Foto: EnergiAktuelt
Gode erfaringer med frikjøling
– Vi har spart mye penger på frikjøling. Nå har ikke vi like varme somre som de har sørpå, men vi har varme dager vi også, sier Haugen.
På vinteren dumper vi kulde ned i energibrønnene. Det gjør at vi kan frikjøle ganske mange dager om sommeren. Da står varmepumpen i null, og vi bruker kun energi til pumpedrift, sier Haugen. – Først når temperaturen i energibrønnene overstiger 12 grader starter vi med ordinær kjøledrift. Dette er veldig god butikk. Kjøling av bygg er kjempedyrt, sier han.
Fem varmepumpeanlegg
Til sammen har Brønnøy kommune installert fem varmepumpeanlegg. – I tillegg til varmepumpeanleggene på DMS og Salhus skole, så har vi installert luft–vann-varmepumper på Nordhus skole, i Furutoppen barnehage og i en idrettshall, sier Haugen.
Brønnøy kommune har et godt samarbeid med lokale bedrifter. – Det er en stor fordel ha å bedrifter i nærheten som kan serve oss og gi oss kompetanse, sier Haugen.
Du kan lese hele artikkelen i EnergiRapporten nr. 27/22. Du kan bestille abonnement, her!
