– Av våre naboland er det Sverige som henter mest energi fra grunnen. Estimater viser at Sverige henter 22 TWh, Finland 7 TWh, mens Norge ligger på 3 TWh, sa Randi Kalskin Ramstad fra Asplan Viak og NTNU under seminaret ”Bergvarme kan løse energiutfordringen – hvorfor velger vi å vente?”, arrangert på Arendalsuka den 14. august.
Ramstad jobbet tidligere ved Norges geologiske undersøkelse. –Jeg husker da representanter fra den finske geologiske undersøkelsen kom til oss i 2005 og hentet utstyr for å teste energibrønner, for å bygge opp kompetansen i Finland, sa hun.
– Da hentet de ingen energi fra grunnen. Nå henter de 7 TWh. Vi er forbigått av våre naboer, selv om de geologiske forholdene for å bore energibrønner kanskje er bedre i Norge enn i Sverige og Finland, sa Ramstad.
– Bergvarme er raskeste vei til energimerke A
– Man hopper gjerne mellom to og fire steg på energimerkeskalaen hvis man monterer et bergvarmeanlegg i et bygg som varmes opp med elektrisitet. Det er litt avhengig av hvor mye varme og kjøling bygget trenger, sa hun.

– Over et livsløp vil en brønn på 250 meter produsere godt over én million kilowattimer, sa Randi Kalskin Ramstad fra Asplan Viak og NTNU under seminaret ”Bergvarme kan løse energiutfordringen – hvorfor velger vi å vente?”, arrangert på Arendalsuka den 14. august. Foto: GCE NODE/Arne Roger Janse
33 TWh strøm kan frigjøres med grunnvarme
I 2011 ble potensialet for grunnvarme i Norge kartlagt. – Da kom vi frem til at hele varme- og kjølebehovet i bygg kan dekkes av denne teknologien. Vi regnet ut at det ville være mulig å hente opp cirka 33 TWh fra bakken, tilsvarende mengden strøm som kunne frigjøres. Vi antok da at bygningene der grunnvarme installeres, i utgangspunktet var varmet opp med strøm, sa Ramstad.
En brønn produserer 1 GWh
– Det er som regel god lønnsomhet i et bergvarmeanlegg, og det er et svært varig tiltak, sa Ramstad.
– Brønnene varer i praksis evig, og plastmaterialet i kollektoren varer i cirka 60 år. Over et livsløp vil en brønn på 250 meter produsere godt over én million kilowattimer, sa hun.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 27/2025. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!