Plan for økt solenergiutbygging

– Solen er en viktig fornybar energikilde som vi ønsker å utnytte bedre. Vi jobber for å forbedre lønnsomheten for lokal strømproduksjon, for eksempel solcelleanlegg på taket til store næringsbygg. Vi vet at bygningsmontert solenergi kan realiseres raskt og bør bygges ut der forholdene ligger til rette for det. Solanlegg på tak kan også gi strømkunder lavere strømkostnader, sier energiminister Terje Aasland, ifølge en pressemelding fra Energidepartementet.

Regjeringen har tatt en rekke grep som kan bidra til mer solenergi, blant annet ved å styrke energimyndighetene og ved å legge frem en handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. For at konsesjonsprosessen for solenergi skal bli smidigere, arbeider departementet nå med et høringsnotat om å innføre en effektgrense for konsesjonsplikt for solenergi. I tillegg følger regjeringen opp innspillene til høringsnotatet om å innlemme solenergianlegg i plan- og bygningsloven.

– Vi jobber med en regelendring som gjør at solkraftverk opp til en viss størrelse kan godkjennes direkte av kommunene. Vi ønsker at kommunene skal ha mer makt i solenergisaker, da det er de som har skoa på og kjenner de lokale forholdene best, sier Aasland.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har på oppdrag fra Energidepartementet utredet en løsning som legger til rette for deling av fornybar strøm i næringsområder. Energidepartementet og Finansdepartementet har gitt RME og Skattedirektoratet i oppdrag å utrede delingsordningen videre, med frist 1. juni. Regjeringen er opptatt av rask framdrift og vil komme tilbake til saken så snart som mulig.

Når det gjelder forslaget fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å innføre en effektgrense for konsesjonsplikt for solenergi, vil regjeringen gjøre en vurdering av dette før forslaget eventuelt blir sendt på høring.

Regjeringen har hatt et lovforslag på høring om å innlemme solenergianlegg i plan- og bygningsloven, og det blir nå jobbet videre med å følge opp innspillene fra høringen.

Plan for økt utbygging av solenergi og lokal energiproduksjon

Regjeringen vil legge til rette for en samfunnsmessig rasjonell innfasing av solenergi og lokal energiproduksjon, og arbeider med en rekke tiltak:

• Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har på oppdrag fra Energidepartementet utredet en løsning som legger til rette for deling av fornybar strøm i næringsområder. Energidepartementet og Finansdepartementet har gitt RME og Skattedirektoratet i oppdrag å utrede delingsordningen videre, med frist 1. juni. Regjeringen er opptatt av rask fremdrift og vil komme tilbake til saken så snart som mulig.
• Energidepartementet, i samråd med Kommunal- og distriktsdepartementet, har hatt på høring et forslag om å innlemme solkraft i plan- og bygningsloven. Høringsinnspillene og hvordan forslaget skal følges opp blir nå vurdert.
• Klima- og miljødepartementet, i samråd med Kommunal- og distriktsdepartementet og Energidepartementet, har hatt på høring og tar sikte på å vedta forslag til endringer for å innlemme solkraftverk i forskrift om konsekvensutredninger. Forskriftsendringen inneholder også endringer i krav om meldeplikt for nye nettanlegg med spenning på 132 kV eller høyere.
• Energidepartementet tar sikte på å innføre en egen effektgrense for konsesjonsplikt for solkraftanlegg, og vil sende et forslag om endringer i energilovforskriften på høring. Innslagspunktet for konsesjonsplikt vil være høyere enn det som følger av gjeldende regulering.
• Energidepartementet vurderer et forslag om endring i regelverket om tilknytningsplikt for områdekonsesjonærer når det gjelder produksjonsanlegg.
• Finansdepartementet vurderer skatteendringer for salg av overskuddsstrøm fra private boliger. Formålet med forslaget er å legge til rette for et praktisk regelverk for beskatning av strøminntekter og mer forutsigbare rammevilkår for investering i fornybare produksjonsanlegg knyttet til private boliger og fritidsboliger. Forslagene skal sendes på høring våren 2024, med sikte på at særregler kan legges frem i statsbudsjettet for 2025. Inntil nye regler er på plass, vil Skatteetaten avstå fra å beskatte inntekter ved salg av overskuddsstrøm fra solcelleanlegg i boliger, for 2023 og tidligere år.
• Bevilgningen til Enovas satsing på energitiltak ble økt med 880 millioner kroner for 2024. Midlene skal i hovedsak brukes til å styrke Enovas satsing på energitiltak i yrkesbygg og boliger, og solenergi inngår som et mulig energitiltak.
• Regjeringen har videreført og styrket Husbankens støtteordning til energitiltak i kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem. Solvarmekollektor og solceller er blant tiltakene som kan få støtte.
• Kommunal- og distriktsdepartementet vurderer muligheten for unntak fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven for solenergianlegg på bygninger. 
• Kommunal- og distriktsdepartementet ser på muligheten for å sette krav om lokal energiproduksjon i forbindelse med større nye næringsbygg.
• Det fremgår av handlingsplanen for energieffektivisering at byggeprosjekter i statlig sivil sektor skal inkludere lokal fornybar energiproduksjon, inkludert fjernvarme og overskuddsvarme, når det er lønnsomt.
• Statsbygg har over tid jobbet med energieffektivisering og -produksjon på statlige eiendommer. I 2023 satte Statsbygg i gang nye solcelleanlegg med estimert energiproduksjon på 1–1,5 GWh.
• Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet arbeider med å kartlegge potensialet for energieffektivisering og lokal fornybar energiproduksjon på fast eiendom i statlig sivil sektor.
• Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med en strategi for solindustrien.
• Energidepartementet vil gå i dialog med NVE om videre arbeid med å kartlegge potensialet for solkraft i Norge, inkludert potensialet på nedbygde arealer.
• Energidepartementet vil gi Statnett i oppdrag å vurdere systemeffekter og tiltak for å håndtere en økende integrasjon av solkraft i det norske kraftsystemet.