Det oppdaterte veikartet omfatter ni satsningsområder og nesten 150 tiltak som skal bidra til økt grønn verdiskaping i ny og eksisterende industri, økt eksport og til at Norge kan halvere våre klimagassutslipp innen 2030, melder Regjeringen.
– Vi må både skape og dele. I Norge har vi et næringsliv i verdensklasse. Det er viktig når vi nå skal gjennom den største omstillingen i historien. Vi øker nå tempoet i arbeidet med grønt industriløft. Vi vil styrke samarbeidet med våre nærmeste handelspartnere og gi ny kraft bak tiltak som skal løse klimautfordringene. Krigen i Ukraina, et endret sikkerhetspolitisk klima og økende etterspørsel etter grønn energi er viktig bakteppe for at vi nå oppdaterer og forsterker veikartet for grønt industriløft, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Regjeringens historiske krafttak for industrien, kalt Grønt industriløft, ble lansert i juni i fjor. I det første veikartet pekte regjeringen på syv innsatsområder med store vekstmuligheter: havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO2-håndtering, skog-, tre- og bioøkonomi, og prosessindustri. Nå intensiveres arbeidet og to nye innsatsområder inkluderes; manufacturing og solindustri.
– Det er enorm kraft i den grønne omstillingen allerede. Vi er opptatt av resultater, og har derfor gjennomført eller igangsatt 96 av de 100 tiltakene som vi lanserte i veikartet i fjor. Vi har styrket internasjonale partnerskap med blant annet EU, Tyskland og USA. Vi har lyst ut de to første områdene for havvind på norsk sokkel. Vi har mobilisert rekordmye privat kapital til grønne industriprosjekter i Norge. Nå ønsker vi å intensivere arbeidet ytterligere og legger derfor frem nesten 50 nye tiltak, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
– Skog- og trenæringen og annen bioøkonomi har potensial for stor verdiskaping og utvikling av arbeidsplasser i hele Norge. Det å erstatte fossilt karbon med bioressurser er en viktig del av den grønne omstillingen. Dette gir store muligheter både for primærnæringene og industri basert på bruk av biomasse. For eksempel er utvikling av mer bærekraftig fôr til matproduksjon en mulighet for å øke selvforsyningen i Norge, redusere klimagassutslippene og styrke matproduksjonen. Grønt industriløft 2.0 inneholder en rekke forslag for å utvikle bioøkonomien videre sammen med primærnæringene og industrien, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad.
Historisk satsning for grønn omstilling
Norge har unike forutsetninger for å utvikle lønnsomme, grønne arbeidsplasser. Rammebetingelsene er avgjørende for om vi lykkes. Tilgang til fornybar kraft, næringsarealer, infrastruktur, råvarer, teknologi, kompetanse og ikke minst kapital er derfor sentralt i veikartet.
– Næringslivet vårt skal gjennom den største omstillingen i moderne tid. Regjeringen vil spille på lag med bedriftene og bidra til at aktørene lykkes med å gripe mulighetene som ligger i den grønne omstillingen. Privat kapital skal lede an, og regjeringen skal bidra med gode virkemidler og statlig risikoavlastning for å få fortgang på grønne industriprosjekter. Nå varsler regjeringen en historisk satsing, sier Vestre.
Ni satsningsområder og nesten 150 tiltak
I det oppdaterte veikartet kommer manufacturing og solindustri inn som to nye innsatsområder.
Markedet for solkraft er i kraftig vekst og er en del av løsningen på energiomstillingen vi står overfor, både i Norge, i Europa og globalt. Norge har vært en pioner i utviklingen av solindustrien, og har i dag en unik posisjon i Europa. Innen manufacturing-industrien har Norge flere ledende klynger og bedrifter som ligger i front i utnyttelsen av ny teknologi til produksjon av varer, komponenter, teknologi og utstyr. Å styrke vår manufacturing-industri vil være sentralt for å utnytte verdiskapingspotensialet i grønne verdikjeder og i etableringen av arbeidsplasser for framtida.
– Manufacturing-industrien og solindustri er to områder hvor norske bedrifter sitter på høy kompetanse og har store muligheter til å ta markedsandeler både her hjemme og ute i verden. Regjeringen ønsker å legge til rette for at norsk næringsliv lykkes i disse grønne industriene. Målet er å skape verdier og lønnsomme jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, øke eksporten fra fastlandet og kutte klimagassutslipp på veien mot lavutslippssamfunnet, sier Vestre.
I tillegg til de 100 opprinnelige tiltakene i Grønt industriløft inneholder det oppdaterte veikartet omtrent 50 nye tiltak. Regjeringen styrker innsatsen sin på en rekke områder. Norge har sluttet seg til naturavtalen. Grønne industrietableringer må derfor være arealeffektive og ikke føre til naturbelastning. Regjeringen vil ha mer effektiv bruk av energi, og arbeider med en helhetlig handlingsplan for energieffektivisering i hele økonomien. Tilgang til ren kraft til konkurransedyktige priser vil være av stor betydning for investeringsbeslutninger i industrien fremover. Regjeringen har derfor lagt til rette for blant annet en langsiktig satsing på havvind i Norge.
– Norge har en lang og stolt industrihistorie. Nå fortsetter vi denne tradisjonen ved å legge til rette for at nye grønne industrier kan bygges på skuldrene av eksisterende industri. Dette løftet er utformet i tett samarbeid med bedriftsledere, ansatte, fagmiljøer og ikke minst partene i arbeidslivet. Vi har et felles mål om å sikre økt verdiskaping og flere grønne arbeidsplasser i hele landet, sier Støre.
