Dette melder Rogaland fylkeskommune.

– Øksnevad videregående skole driver gården sin hele året, og skolen trenger strøm også om sommeren. Derfor var Øksnevad en god kandidat til å være først ut, sier seksjonssjef for eiendom Steinar Håland.

Bygg- og eiendomsavdelingen har undersøkt alle skolebygg og ser at solcellepaneler er et godt alternativ for mange skoler. Fire skoler til, med gode forhold, er plukket ut – Haugaland, Jåttå, Randaberg og Bryne. I 2023 er det Haugaland videregående skole som får solcellepaneler. Panelene blir bestilt i løpet av de neste ukene og vil produsere 85 000 kWh i året.

– Hvis dagens høye strømpris holder seg, må vi vurdere om vi skal installere solcellepaneler på mer enn én skole i året. Et solcellepanel har omtrent like lang levetid som et tak, og det er smart å legge panel samtidig som et tak blir renovert, sier Håland.

Bruker 25 prosent mindre energi

I 2010 la fylkesdirektøren fram Regionalplan for energi og klima i Rogaland, og satte noen klare mål for byggene sine.

  • All elektrisk oppvarming skal skiftes ut med vannbåren varme.
  • Alle nye bygg skal være lavenergibygg.
  • Energiforbruket skal reduseres med minst 20 prosent i perioden 2010–2022.

De har siden 2009 redusert energiforbruket i fylkeskommunale bygg med mer enn 25 prosent. Byggene bruker nå 10 millioner kWh mindre per år enn for 13 år siden – selv om bygningsmassen har økt.

– De viktigste og mest effektfulle tiltakene for å redusere energiforbruket i fylkeskommunale bygg, er gjennomført. Skal vi bli enda bedre på energieffektivisering, må vi se på løsninger for produksjon av energi, som for eksempel solcelleteknologi, sier bygg- og eiendomssjef Heidi Klaveness.

Slik ser solcellepanelene ut. Foto: Eilin Tvedt-Gundersen
Slik ser solcellepanelene ut. Foto: Eilin Tvedt-Gundersen

Selger strøm om ettermiddagen

Den 12. september ble solcellepanelene på ridehallen til Øksnevad videregående skole skrudd på. Fra 12.–30. september produserte panelene 16 prosent av skolens energiforbruk. Når skolens strømforbruk går ned om ettermiddagen, blir overskuddsstrømmen solgt.

– Vi forventer at panelene vil produsere i gjennomsnitt ti prosent av skolens energiforbruk i løpet av ett år. Skolen bruker omtrent 1 million kWh i strøm, og panelene vil produsere 120 000 kWh, sier områdeleder i bygg- og eiendomsavdelingen Svein Magne Mathiassen som følger opp solcellepanelene på ridehallen.

Flisfyr og solfangere

Solcellepanelene er ikke det første tiltaket Øksnevad videregående skole etablerer for å varme opp undervisningsbyggene og drivhuset sitt. Skolen har vannbåret varme og bruker flisfyren med rester av tre som ikke kan brukes til noe, og solfangere for å varme opp vannet.

Flisfyr Øksnevad vgs Foto Eilin Tvedt-Gundersen[2].jpg
Flisfyranlegget på Øksnevad videregående skole. Foto: Eilin Tvedt-Gundersen