NVE har de siste månedene kartlagt beredskapsevnen i kraftbransjen. Arbeidet har inkludert en kartlegging av reparasjonsberedskapen, altså hvor god tilgang bransjen har på reservemateriell og -personell, og organiseringen av kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), spesielt rollen til kraftforsyningens distriktssjefer (KDS).
– Det norske kraftbransjen er gode på å håndtere værhendelser, som vi blant annet så under Amy. I lys av sikkerhetsmyndighetenes trusselvurderinger og NVEs kartlegginger, er det behov for å øke beredskapen ytterligere. Det som en gang var god nok beredskap, er ikke godt nok lenger, sier Kristian Markegård, tilsyn- og beredskapsdirektør i NVE, ifølge en pressemelding.
Har fått bekreftet svakheter i reparasjonsberedskapen
NVEs kartlegging av reparasjonsberedskap viser at kraftbransjen ikke har tilstrekkelig materiell eller personell til å håndtere og stå i større hendelser, sammensatte hendelser, eller hendelser flere steder samtidig. De fleste aktører kan stå i en hendelse over tid, men ikke flere hendelser og mer kompliserte hendelser samtidig. Noen har materiell til å håndtere sammensatte hendelser, men langt fra alle.
– Funnene våre bekrefter at vi er godt rigget for å håndtere uvær, men ikke godt nok forberedt på sabotasje, sier Markegård.
I tillegg fant NVE at det er stor variasjon i hvordan rollen som kraftforsyningens distriktssjefer praktiseres når det gjelder regional oversikt, forebyggende og forbedrende arbeid og øvelser.
NVE vil endre forskriften for å øke beredskapen mot sabotasje
Kraftberedskapsforksriften sier i dag at kraftbransjen må forberede seg på uønskede hendelser, og stiller tydelige krav til risikovurderinger. Forskriften presiserer blant annet at risikovurderingene må ta hensyn til innbrudd, hærverk, sabotasje og andre kriminelle handlinger.
–Selv om vi har krav i dag ser vi at disse praktiseres på en måte som gjør at vi ikke er der vi bør være. Derfor vil vi nå skjerpe kravene vesentlig for å gjøre kraftbransjen bedre forberedt på sabotasje. Vi må sørge for at vi har mannskap, kompetanse og reservedeler til å gjenopprette nødvendige funksjoner og stå i hendelser over tid, andre og mer alvorlige hendelser enn i dag, og flere hendelser samtidig, sier Markegård.
– Disse tiltakene er et godt skritt på veien for å håndtere hendelser høyere i krisespekteret, men det vil kreve en ekstra innsats, og økt samarbeid. I ukene framover vil vi avklare hvordan vi vil implementere dette gjennom endring i forskrift og veiledning. Dette tar vi sikte på å ha klart innen utgangen av året, sier Markegård.
NVE vil i tillegg komme med tydeligere forventninger til KDS-rollen og KBO-enhetene når det gjelder forebyggende arbeid. NVE vurderer også om den fysiske sikringen av kritisk infrastruktur er god nok.
