Dette melder NILU.
Data fra 2024 og 2025 viser at EUs luftkvalitetsstandarder stort sett ble oppfylt i de fleste regioner i Europa for fint svevestøv (PM2.5) og nitrogendioksid (NO2). Likevel er luftforurensningen, ved opptil 20 % av overvåkingsstasjonene, fortsatt over dagens EU-standarder for luftkvalitet. Det gjelder særlig svevestøvpartikler opp til 10 mikrometer i diameter (PM10), bakkenært ozon (O3) og benzo(a)pyren (BaP).
– I Europa kan vi se en positiv utvikling i luftkvalitet for nesten alle luftforurensningene over de siste 20 år, med unntak av bakkenær ozon. Samtidig viser såkalte burden-of-disease-utredninger at luftforurensning utgjør en stadig større andel av den samlede risikoen for sykdom og for tidlig død, sier Alena Bartonova. Hun er seniorforsker ved NILU og leder det Europeiske temasenteret for miljø og helse (ETC HE).
Gjennom senteret samarbeider NILU med EEA. NILU koordinerer og leder arbeidet med årlige datasett under luftkvalitetsdirektivet. NILU støtter EØS og medlemsstatene i å vedlikeholde rapporteringssystemer og sende inn nasjonale luftkvalitetsdata.
Nye luftkvalitetsstandarder
EEAs siste statusrapport for luftkvaliteten i Europa ble publisert 30. april. Den presenterer de nyeste offisielle dataene om luftforurensning i Europa. Rapporten sammenligner nivåene med dagens og framtidige EU-standarder (2030), samt med de strengere, helsebaserte retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
De nye luftkvalitetsstandardene som blir gjeldende fra 2030 vil kreve at medlemslandene opprettholder eller iverksetter ytterligere tiltak for å redusere luftforurensningen. I størsteparten av Europa ligger luftforurensningsnivåene over de strengere retningslinjene gitt av WHO, som er satt for å beskytte menneskers helse.
Mer enn 9 av 10 europeere er utsatt for luftforurensningsnivåer over WHOs retningslinjer for partikler (PM2.5) og bakkenært ozon (O3). Dette gjelder spesielt i byer.
– EEA-rapportene hjelper til med å gjøre lokale tiltak mer treffsikre og helserelevante, og gir forskerne en mulighet til å utforske luftkvalitet lokalt med et europeisk bakteppe, sier Bartonova
Risiko for helse og økonomi
Luftforurensning er fortsatt Europas største miljøhelserisiko. Den reduserer livskvaliteten, forårsaker sykdommer og fører til dødsfall som kunne vært unngått.
Ytterligere reduksjoner er nødvendige for å oppfylle gjeldende EU-standarder. Særlig gjelder dette de nye og strengere EU-standardene satt for 2030 under EUs reviderte direktiv om luftkvalitet.
En reduksjon av luftforurensning gir lavere risiko for sykdom og død, og reduserer økonomiske kostnader til helsetjenester, sykefravær og redusert produktivitet.
Det trengs tiltak mot ozon på bakkenivå
Ozon er spesielt bekymringsfullt, ifølge en separat EØS-orientering NILU har bidratt til: «Adressering av ozonforurensning på bakkenivå i Europa». Den sier at ozonnivåene på bakken ikke har sunket betydelig, til tross for generelle reduksjoner i utslipp av viktige ozonforløpere.
Ozon dannes ikke ved at det slippes direkte ut, men dannes i den nedre atmosfæren når sollys utløser fotokjemiske reaksjoner mellom ozondannende forurensninger, som nitrogenoksider (NOₓ) og flyktige organiske forbindelser (VOC). Dette gjør at det er mer utfordrende å redusere ozonnivåene enn å redusere andre typer luftforurensninger.
Briefingen advarer om at klimaendringer forventes å forverre ozonforurensningen i Europa på grunn av økt hyppighet og intensitet av varmerelaterte meteorologiske forhold som forsterker ozondannelsen.
63 000 dødsfall
Bakkenært ozon er en sterk oksidant som kan skade både menneskers helse og miljøet. En rapport fra NILU viser at i EU kan 63 000 dødsfall tilskrives eksponering for bakkenært ozon. I tillegg forårsaket bakkenært ozon skader for milliarder av euro på grunn av avlingstap.
– Bakkenært ozon spiller også en viktig rolle som drivkraft for klimaendringer, siden det er en klimagass, forklarer seniorforsker ved NILU, Joana Soares.
En bedre forståelse av rollen til de ulike nøkkelforurensningene som danner ozon på bakken, vil bidra til å identifisere den beste måten å redusere ozonnivåene på.
For å støtte mer effektiv luftkvalitetsplanlegging kan nye analytiske verktøy hjelpe byer og land med å bedre forstå hva som driver ozonforurensning. Et nytt interaktivt dashbord integrert i EEAs byvisning lar brukere utforske sektor-for-sektor bidrag til ozon i høysesongen, basert på data fra 2024. Parallelt gir faktaark fra EU-27-landene et klart bilde av ozonnivåer, trender og fremtidige prognoser i hvert medlemsland. Metodikken er basert på denne rapporten fra NILU.
