Dynamisk fastsettelse av strømgrenser, også kjent som Dynamic Line Rating (DLR), er en samlebetegnelse for løsninger som gjør det mulig å sette mer presise strømgrenser på kraftledninger. 

– Med DLR-sensorer kan vi øke kapasiteten opp til 30 prosent. Det gir oss muligheten til å få mer ut av gamle ledninger – som 300 kV Ulven-Roa som ble bygget i 1953, sier Halvor Lund senioranalytiker i Statnett, ifølge en pressemelding.

Strømgrenser som er tilpasset været

I dagens system settes overføringsgrenser for luftlinjer ut fra forventet utetemperatur. DLR- teknologien endrer på dette. Teknologien beregner hvor mye strøm linjen faktisk kan tåle i sanntid, basert på blant annet temperatur, vind og solforhold.

– Det viktigste DLR-sensoren måler er hvor langt ned mot bakken ledningen henger. Når ledningen blir varm så utvider den seg og siger nærmere bakken. Med DLR-sensorene kan vi måle temperaturen på ledningen og vet akkurat hvor lavt ledningen henger, og dermed hvor mye strøm vi kan overføre, forklarer Lund.

Første gang med bruk av drone

På 300 kV-ledningen Ulven-Roa på Hadeland ble det montert fire DLR-sensorer med bruk av drone. Det er første gang Statnett tar i bruk droner for å montere sensorene, som tidligere har blitt montert ved bruk av helikopter.

​​​​– Fordelen med å bruke droner er at vi slipper å klatre opp til ledningen eller montere sensorene med helikopter. Det gjør at vi kan montere sensorene på en raskere, billigere og tryggere måte. Å bruke droner er også mer skånsomt for miljøet og naturen uten utslipp av CO2 under installasjonen og minimalt med lyd og visuell støy, sier Lund.

Prøvemontasjen ble gjennomført med droner fra norske Heimdall Power og belgiske Ampacimon. Dronene er spesiallaget for å kunne løfte opp sensoren til faselinen og utføre en mekanisk montering av selve DLR-sensoren.

Prøvemontasjen ble gjennomført med droner fra norske Heimdall Power og belgiske Ampacimon. Dronene er spesiallaget for å kunne løfte opp sensoren til faselinen og utføre en mekanisk montering av selve DLR-sensoren. Foto: Statnett

Over 100 DLR-sensorer skal installeres

Statnett planlegger å installere mer enn hundre DLR-sensorer på 30 ledninger gjennom sensorutrullingsprogrammet fra høsten 2026.

​​​​– Det er et stort behov for økt nettkapasitet og vi er helt avhengig av å finne smartere og mer effektive måter å kunne utnytte det nettet vi har. DLR-sensorene er som et dobbelt kinderegg – vi kan øke overføringskapasiteten på kraftledningene raskere, mer kostnadseffektivt og mer skånsomt. I tillegg kan DLR-sensorer monteres som arbeid under spenning, slik at vi ikke trenger utkobling, sier Sondre Spets prosjektleder for DLR-programmet i Statnett.

2026 blir en milepæl

Statnett har over flere år jobbet med å sette riktigere strømgrenser for ledninger ved å ta i bruk mer korrekt data og ny teknologi. I 2018 introduserte Statnett automatisk temperaturjustert strømgrense for alle ledninger, som det første steget mot implementering av DLR. Samtidig ble det startet opp et teknologikvalifiseringsprosjekt på DLR som testet forskjellige metodikker og sensorteknologier. I 2021 ble de første kvalifiserte DLR-sensorene montert på flere ledninger. I 2023 kunne Statnett tilgjengeliggjøre data fra sensorene til driftssentralsystemet eTerra slik at sensorbasert DLR kunne brukes i drift.

–  Året 2026 blir nok en stor milepæl i DLR-satsningen nå som vi har fått på plass ny rammeavtale med flere DLR-leverandører som kan installere sensorer ved hjelp av droner, og vi har fått i gang programmet for sensorutrulling. Statnett er nå veldig godt rigget for å raskt øke kapasiteten på eksisterende ledninger, sier Tobias Aasprong Brekke senioringeniør i Statnett

Værstasjoner på mastene

For å få bedre informasjon om temperatur, vind og solforhold installerer også Statnett værstasjoner på mastene.

–  Med gode målinger av temperatur og vind kan vi vite hvor mye ledningen kjøles ned av vind, og lage bedre værmeldinger basert på måledataen, som vi kan bruke andre steder der vi ikke har sensorer eller værstasjoner, sier Lund.

Værstasjonene utvikles og installeres gjennom prosjektet "KORTPROG – bedre værprognoser for kraftledninger", som er et samarbeidsprosjekt mellom Statnett, Norconsult, Telenor og Meteorologisk institutt.