Dette melder det danske Teknologisk Institut.

Når en ny skole, kontorbygning eller et sykehus står ferdig, skjuler det seg et usynlig problem i veggene: Tusenvis av datapunkter fra ventilasjon, varme og kjøling, alle navngitt forskjellig av ulike leverandører og vanskelig tilgjengelige for eiere og brukere. Å finne fram i dette kaoset og bruke dataene til å optimalisere driften er så arbeidskrevende at de fleste bygningseiere gir opp. Selv om energibesparelser på 5–15 prosent er innen rekkevidde.

Nå viser et dansk prosjekt en vei ut av problemet. Prosjektet AI-Cx utvikler en kunstig intelligens som kan lese bygningens digitale dokumentasjon og automatisk organisere alle data etter internasjonale standarder.

– Vi har lært AI-en å lese tegninger, punktlister og 3D-modeller av bygninger. Den kan gjenkjenne mønstre og skape sammenhenger mellom komponenter – akkurat som en erfaren ingeniør ville gjort, bare mye raskere. Det interessante er at vi bruker åpne internasjonale standarder som Brick Schema og RealEstateCore, slik at løsningen kan skaleres til hele byggenæringen, forklarer spesialist Oliver Hvidtfeldt Jakobsen fra Teknologisk Institutt, som utvikler AI-assistenten.

Prosessen, som normalt krever ukevis med spesialistarbeid, kan dermed kjøres automatisk.

– I dag bruker vi uforholdsmessig mye tid på bare å finne ut hva de ulike datapunktene heter, hvordan de henger sammen og hvordan vi får tilgang til dem. Med AI-assistenten kan vi gå rett til det viktige: Å sørge for at bygningen fungerer optimalt og redusere energiforbruket. Det gjør «commissioning» økonomisk attraktivt for langt flere bygninger, forklarer Simon Skaarup, ingeniør og innehaver av commissioning-selskapet Cx1.

Skaper sammenheng mellom data

Prosjektet demonstrerer konseptet på to nybygde utdanningsbygg: TEC Ballerup og TietgenSkolen City i Odense (TCU). Her skal AI-en kartlegge ventilasjonsanlegg med tilhørende sensorer og styringer, skape sammenheng mellom data fra ulike leverandører og presentere dette i et oversiktlig dashboard.

– Det smarte er at når dataene først er standardisert, kan de brukes til langt mer enn bare energioptimalisering. Det åpner døren for intelligente styringssystemer, bedre inneklima og integrasjon med strømnettet. Og bygningseierne slipper å være låst til løsninger fra én leverandør, sier seniorkonsulent og prosjektleder Christian Holm Christiansen ved Teknologisk Institutt.

Lukkede datasiloer

Grunnlaget er målte data fra bygningens automasjonssystemer, men utfordringen er ofte lukkede datasiloer. Derfor har prosjektet innledningsvis fokusert på å få tilgang til bygningsautomatikken og etablere en database der dataene kan skape verdi for byggherren.

– Ofte er data fra målere og bygningsautomasjon bare tilgjengelige via et brukergrensesnitt, for eksempel i et SD-anlegg. Det begrenser bruksområdene. Når dataene først er navngitt korrekt og gjort tilgjengelige, kan vi med AI få innsikt i bygningenes funksjon som vi tidligere bare kunne drømme om, sier Michael Rosenlund, commissioning-spesialist hos Cx1.

Verdi i to ledd

Samlet sett, og med grunnlaget på plass, skaper konseptet verdi i to ledd:

Det første leddet er selve commissioning-prosessen, den systematiske oppfølgingen av bygningens tekniske installasjoner gjennom byggeprosessen og ved overlevering. Her anslås det at bygningseiere kan spare 10–20 prosent på prosessen.

Det andre leddet er Continuous Commissioning, en ny type tjeneste som først blir mulig når bygningens data er organisert. Her handler det om løpende overvåking og optimalisering av driften etter overlevering, og det er her de forventede energibesparelsene på 5–15 prosent kan realiseres over tid.

Prosjektet går over ti måneder i 2026 med deltakelse fra Cx1, Teknologisk Institut, PensionDanmark Eiendomme, TEC Ballerup samt leverandørene Nordomatic, JS Teknik og Trailz.

Det er også tilknyttet en referansegruppe med representanter fra TietgenSkolen City (TCU), Silkeborg kommune og RealEstateCore.

Prosjektet finansieres gjennom Energy Cluster Denmark, og resultatene vil bli formidlet til hele bransjen gjennom webinarer og åpne arrangementer mot slutten av året.