Nye tall fra Nordisk Miljømerking viser at antallet svanemerkede boenheter og formålsbygg har steget med 89 % på bare to år. Det betyr at det nå finnes vel 66 000 svanemerkede leiligheter, hus, skoler og daginstitusjoner som enten er ferdige eller under oppføring, melder Svanemerket i en pressemelding.

Svanemerke-utvikling-småhus-leilighet-institusjonsbygg.jpg

Grafen viser utviklingen av svanemerket byggevirksomhet i Norden fra 2018-2022.

– Det er gledelig å følge den positive utviklingen når det gjelder svanemerket byggevirksomhet. På nordisk nivå har vi, til tross for pandemien, hatt markant fremgang de siste årene. Det vitner om at byggebransjen legger stor vekt på å bidra til den grønne omstillingen, og at Svanemerket fungerer som verktøy i dette arbeidet, sier Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Svanemerket.

I Norge er det nå i alt 4064 svanemerkede boenheter eller bygg. 1602 enheter er ferdige, mens 2463 er under oppføring.

Første svanemerkede boligbygg i Trøndelag

JM, den store nordiske boligbyggeren, oppfører utelukkende svanemerkede boliger. Allerede i dag bor det folk i svanemerkede leiligheter i Tønsberg, Bergen, Oppegård, Oslo og Asker, og diverse andre prosjekter er på vei. Men nå får også trøndelagsregionen sine første svanemerkede leiligheter: JMs prosjekt i Strindalia i Trondheim blir det første svanemerkede prosjektet nord for Dovre.

– JM nærmer seg nå 50 ferdige svanemerkede prosjekter i Norden, 16 av dem her i Norge. For oss er det viktig å være offensive når det gjelder miljø, og da er miljømerking en selvfølgelighet, sa JMs nordiske konsernsjef Johan Skoglund under feiringen av at prosjektet i Strindalia nå er ferdig.

Positiv trend i Norge

Svanemerket byggevirksomhet er i positiv utvikling i Norge. Samme dag som boligene i Strindalia fikk sitt svanemerke, var det også en markering av Norges tredje svanemerkede skole; Gimse skole i Melhus. I tillegg til disse to ferdigstilte prosjektene i Trøndelag, er fire andre boligprosjekter ferdigbygget i år, og ytterligere sju prosjekter blir ferdige før sommerferien. I tillegg har flere kommuner kommunisert offentlig at de vil svanemerke nye skoler i årene som kommer.

– Det er gledelig å se at det er en enorm økning i interessen for svanemerkede skoler og barnehager. Det er nå 26 ferdigbygde skoler og barnehager med Svanemerket i Norden, og ytterligere 20 er under oppføring. Nesten alle har kommet siden 2019, sier Tormod Lien, markedsrådgiver i Svanemerket.

Svanemerket-lien-jagtøyen-melhus-kommune-gimse-skole- foto-maiken-johansen-hent.jpg

Tormod Lien, markedsrådgiver i Miljømerking overrekker Svanelisens til Jorid Jagtøyen, ordfører i Melhus kommune, foran fornøyde barn på Gimse skole. Foto: Maiken Johansen, Hent

Svanemerket skole på plass i Melhus

De 270 elevene som fylte auditoriet på Gimse skole ropte et rungende JA da ordfører Jorid Jagtøyen spurte om de var fornøyd med den nye, miljøtilpassede skolen sin. Og ikke uten grunn: Svanemerkede bygg har høy kvalitet, lav miljøbelastning og energieffektiv drift. Og som Lars Lægran, leder for bærekraft hos entreprenøren Hent, forklarte elevene:

– Solcellene på taket sparer denne skolen for like mye strøm som dere hadde brukt om dere hadde sittet sammen og spilt Minecraft et helt år!

Hent var stolte av sitt første «svaneprosjekt» og fornøyd med samarbeidet mot byggherre og søknadsbehandlerne hos Miljømerking.

– Det var tett kontakt begge veier og vi fikk gjort raske avklaringer i en smidig prosess, og nå er vi i mål med en svært god skole», sa Lars Lægran.

For Melhus kommune var det ikke gitt at Gimse skole skulle bli svanemerket. Bygg og eiendomsavdelingen bestemte seg først etter at kontrakten var tildelt Hent, og de har ikke angret. Morten Børseth, bygge- og eiendomssjef i Melhus kommune sikret beslutningen om å satse.

–  Vi diskuterte hva dette ville koste oss ekstra av tid og penger, men nå i ettertid er jeg sikker på at vi kom godt ut økonomisk. Ekstrautgiftene forbundet med miljøtiltakene og sertifiseringen blir små i et totalbudsjett på 180 millioner kroner. Vi må også huske på hvorfor vi gjør dette, at vi gjør det for miljøet og for de mange elevene som nå blir motivert til å bidra, sier han.