Skrevet av Christian Hermansen, Key Account Manager, Siemens Financial Services, Norge.
Karbonreduksjon for veitransport er et nøkkelspørsmål for å nå de ambisiøse globale nullutslippsmålene. Gitt at veitransport forbruker omtrent halvparten av all olje som produseres (1) er det tydelig hvorfor. Elektriske og hybridkjøretøy har blitt introdusert innen gods-, kommersiell og forbrukertransport som et virkemiddel for å avkarbonisere veitransport.
For to–tre år siden var elbilenes andel av det totale bilmarkedet fortsatt relativt lav, men dette bildet har endret seg radikalt. Statlige insentiver, obligatoriske klimamål og en grunnleggende endring i forbrukernes bevissthet når det gjelder å redusere eget karbonavtrykk, har alle bidratt til å framskynde utbredelsen av elbiler. Det ble levert 10,5 millioner nye el- og hybridbiler i 2022, en økning på 55 % sammenlignet med året før.
Økende infrastruktur for elbilladere
Rask vekst i elbilsalget krever vekst i den nasjonale ladeinfrastrukturen med særlig vekt på rask tilgang til offentlige ladestasjoner hvis man skal klare å matche dagens kapasitet av stasjoner for fossilt brensel. Selv om det også er vanskeligheter knyttet til lading og strømutveksling mellom ladestasjoner, arbeidsplasser, hjem og til og med fra biloverskudd («vehicle-to-grid» eller V2G), er det mest grunnleggende problemet å få installasjon av ladeinfrastuktur til å gå i takt med det raske elbilsalget.
Det er mange forskjellige typer organisasjoner som potensielt kan være involvert i å bygge ut nettverket av ladestasjoner: drivstoffselskaper (2), offentlige tjenester, offentlig sektor og selskaper med eiendommer hvor ladestasjoner skal tilbys til de ansatte. Hoteller, parkeringsplasser, firmaeiendom, bensinstasjoner, gatelykter, universitetsanlegg, kjøpesentre og supermarkeder tilbyr allerede ladestasjoner i stadig økende omfang (3). Men det landsdekkende ladenettet vokser rett og slett ikke i samme raske tempo som elbiler.
Investeringsutfordringen
En typisk utfordring knyttet til utviklingen av en effektiv ladeinfrastruktur er de rene kostnadene ved å investere i nettverksutvikling(4). En tidligere studie(5) fra Siemens Financial Services har estimert at det finnes et «underskudd» på 104 milliarder euro for den globale utbyggingen av ladeinfrastruktur for elbiler, bare i perioden 2023–25. Dette «underskuddet» representerer den ladeinfrastrukturen for elbiler som ennå ikke er anskaffet med smart tredjepartsfinansiering – det vil si som fortsatt betales med «CAPEX» (kapitalkostnader). CAPEX kan vise seg å være ugunstige i den forstand at de binder opp organisasjonens kapital i verditapende aktiva, og kan derfor ikke brukes til andre behov. Det å sikre seg ladeinfrastruktur gjennom smarte finansieringsmåter drar nytte av tredjepartskapital, slik at egenkapitalen kan brukes til mer pressende behov.
Idéen om at disse beløpene kan hentes fra det offentlige, eller at de kan fryses i selskapsregnskap, er (for de fleste) ganske enkelt uholdbar. Mange kommentatorer har pekt på denne situasjonen verden over(6). På samme måte har mange også nevnt den avgjørende rollen som privat sektor spiller – og kommer til å spille – for utbyggingen av ladenettverk for elbiler(7).
Nye finansieringsmodeller støtter overgangen
Ladeenheter for elbil er spesielt passende for privatsektorens nye finansieringsmodeller basert på bruk, ytelse og resultater. Dette er fordi ladeenhetene genererer en potensiell inntektsstrøm over tid som kan brukes til å betale for den nåværende kapitalkostnaden av investeringen. Anleggsleverandøren kan betale gjennom regelmessige trekk som fleksibelt kan tilpasses ladeenhetenes inntektsstrøm. Disse finansieringsmodellene rangerer fra løsninger basert på leasing, som tilbyr oversikt og kontroll, til mer komplekse, bruksbaserte ordninger, som kan legge til rette for en «X som tjeneste»-metode for å få tilgang til ladeteknologi.
Christian Hermansen, Key Account Manager, Siemens Financial Services, Norge. Foto: Siemens |
Behovet er derfor et fleksibelt smart finansieringsverktøy som kan tilpasses den forventede kontantstrømmen skapt av ladepunktene, som i noen tilfeller vil gjøre investeringen budsjettnøytral. En slik fleksibel tilpasning er vanligvis ikke tilgjengelig fra vanlige finansieringskilder, men krever spesialisert kunnskap om den gjeldende teknologien og erfaring med gevinsten som leveres i praksis. På denne måten kan finansieringskildene være fleksible og samtidig minimere risikoen gjennom sin spesialiserte og grundige forståelse av teknologien.
Finansieringsordninger fra en kompetent finansieringspartner gjør at teknologileverandører kan gjøre rask kapitalinvestering rimelig og mindre risikabelt for både private og offentlige selskaper som ønsker å investere i ladepunkter for elbil og andre bærekraftige teknologier. Anekdotiske bevis tyder på at tilgangen på smarte finansieringsmuligheter fra én teknologileverandør ofte kan påvirke investeringsbeslutninger og føre til at konkurrenter som ikke tilbyr disse mulighetene, blir forbigått. Ved å fjerne behovet for å bruke egenkapital gjør smart finansiering det mulig å forbeholde en knapp privat og offentlig kapital investeringer som ikke genererer en slik umiddelbar og merkbar kontantstrøm.
Konklusjon
Den forventede raske veksten av elbilmarkedet verden over – en stor bidragsyter for å oppfylle bærekrafts- og klimamål – vil ikke skje om ikke ladeinfrastrukturen utvikles i en tilsvarende hastighet. Størrelsen på investeringen som er nødvendig for å bygge opp infrastrukturen, er betydelig og vil ikke være overkommelig med kun offentlige midler.
Smart finansiering (fra teknologikyndige, spesialiserte finansieringskilder i den private sektoren) brukes for å tilpasse investeringskostnader til forventet inntekt fra ladestasjonene, noe som gjør investeringen budsjettnøytral. Bruk av slike finansieringsløsninger vil avgjøre utviklingshastigheten for ladeinfrastrukturen og vil være med på å bestemme elbilmarkedets framtidige utvikling.
1 https://cleantechnica.com/2023/02/10/oil-industry-to-crash-burn-by-early-2030s/
2 Charged Magazine, oljeselskaper kjøper opp ladenettverk for elbiler, 2. februar 2021
3 Kilde: https://www.edfenergy.com/electric-cars/charging-points
4 For eksempel: https://codibly.com/evse/the-main-challenges-that-ev-charging-networks-face-today/
5 Financing Decarbonization: eMobility, Siemens Financial Services, 2021
6 https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_road_network_size; https://www.theasianbanker.com/updates-and-articles/ev-market-faces-$8bn-financing-gap; https://www.forbes.com/sites/stacynoblet/2021/08/10/closing-the-great-ev-charging-gap/;
https://op.europa.eu/webpub/eca/special-reports/electrical-recharging-5-2021/en/
7 https://www.gtlaw.com/en/insights/2021/11/financing-ev-infrastructure-in-the-uk;
https://www.acea.auto/files/Research-Whitepaper-A-European-EV-Charging-Infrastructure-Masterplan.pdf;
https://www.greenbiz.com/article/look-inside-chinas-timely-charging-infrastructure-plan