Kristiansand kommune har redusert energibruken med over 30 prosent

- Det er et “teamwork” i Kristiansand Eiendom som har gjort dette mulig, samt velvilje og beslutningsdyktighet hos administrasjon og politikere, sier prosjektleder Rune Rosseland i Kristiansand kommune til Tekniske Nyheter.

Besparelsen i 2013 var på 14 GWh sammenlignet med nivået i 2006. Tallene er temperaturkorrigert i forhold til graddagstallet i 2006, og korrigert for arealutvidelser. Det er 120 bygg som er inkludert i enøkprosjektet.

Målet var 10 prosent

I 2007 startet Kristiansand kommune energiprogrammet på 240 000 m². Målet var da en besparelse på 10 prosent per kvadratmeter sammenlignet med 2006-nivå, i helsebygg, skoler og administrasjonsbygg. 

- Målet var satt forsiktig da de fleste byggene hadde SD-anlegg fra før. Det viste seg raskt at det var mye mer å hente, sier Rosseland.

Med bakgrunn i resultatene på trinn 1, ble det i 2010 besluttet å gå videre med ytterligere et trinn i 90 000 kvadratmeter med bygg. Dette var barnehager, idrettshaller, grendehus og verkstedbygg.

På trinn 1 hadde 75 prosent av byggene SD-anlegg fra før. På trinn 2 var det kun et fåtall av byggene som hadde SD-anlegg.

To hovedgrunner til de gode resultatene

- Den ene grunnen til de gode resultatene vi har oppnådd, er investeringene innen energioppfølging, automatikk og SD-anlegg, ventilasjon, varmeanlegg, lys, pumper, varmepumper osv, sier Rosseland.- Den andre grunnen, som er minst like viktig, er at vi har jobbet aktivt med energiledelse, drift, avviksoppfølging og optimalisering, sier Rosseland.

Tidligere hadde kommunen desentralisert drift, mens det nå er noen få personer som har drift som fulltidsjobb. 

- På den måten får man god kjennskap og erfaring, og man får et fagmiljø med fokus på enøk. Det har også vært viktig at de samme menneskene som jobber med enøk, også har ansvar for et godt inneklima, sier Rosseland.

Størst potensial i stengetiden

- For å si det litt forenklet, så ønsker vi full komfort i arbeidstiden og mest mulig enøk i stengetiden. Tar man med kvelder, helger, netter og ferier utgjør stengetiden ofte 70-80 prosent av årets timer. Det er der det største enøkpotensialet ligger, ved å ha gode rutiner og god automatikk, sier Rosseland. -I ferier har vi også en del manuelle rutiner.

- I tillegg til fokuset på bygg ute av bruk, har vi også gjort mye innen behovsstyring av tekniske anlegg i åpningstiden, samt varmepumper, bedre gjenvinning og teknisk isolering.

Å lukke avvik har stor oppmerksomhet

Da Kristiansand Eiendom i sin tid anskaffet et energioppfølgingssystem (EOS), tenkte de på det som et verktøy for å dokumentere utviklingen i prosjektet. 

- Det viste seg fort å være langt mer enn det, og nesten like viktig som SD-anleggene. Det er ved bruk av EOS vi både finner potensialer og oppdager avvik i bygg. Å lukke et avvik raskt har hatt en stor fokus hos oss, sier Rosseland.

EOS blir gjennomgått ukentlig og aksjoner satt. Aksjoner merkes med ansvarlig person, tidsfrist og prioritet. 

- Prioritet settes ut fra avvikets kostnad, og vi forsøker å jobbe med de dyreste avvikene først, sier Rosseland.

Utvikling i forbruk per kvadratmeter (temperaturkorrigert til referanseår). Forbruket i skoler var en del lavere inntil radon ble et tema. Da måtte Kristiansand Eiendom øke driftstiden på ventilasjon. Før det var vi de nede i 99 kWh/m². Kilde: Kristiansand Eiendom

Taket ikke nådd

Selv om Kristiansand Eiendom i snitt har oppnådd over 30 prosent besparelser siden 2006, mener de at taket på ingen måte er nådd.

- Vi jobber nå med delprosjekt 3 og har omfattende planer videre. Stikkord i det videre arbeidet er CO-styrte ventilasjonsanlegg, større varmepumper luft/vann, forbedret snøsmelteautomatikk og behovsstyring av lys blant annet, sier Rosseland. - I tillegg ønsker vi å Iso-sertifisere oss innen energiledelse i henhold til ISO 50001.

Utover dette sier Rossland at det ligger potensialer innenfor å jobbe med U-verdier i bygningskroppen. Dette er tiltak som eventuelt kommer senere, da det har dårligere lønnsomhet enn det de har gjort til nå.

EOS er det viktigste grepet

Rosseland sier det aller viktigste grepet har vært EOS og rutinene og organiseringen rundt energiledelse og drift. - Ellers er behovsstyring av ventilasjon, oppgradering av varmegjenvinnere og varmepumper blant de aller beste investeringene, sier han.

- Alle deltakende bygg er knyttet opp mot driftsentralen via SD-anlegg. Funksjonene avhenger av byggtype, og er i mindre bygg en del forenklet. Alle bygg har i tillegg EOS-system på alle inngående energibærere, sier Rosseland.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 33/2014. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!