Like sør for Eidsvoll ligger Letohallen og det tilknyttede Leto Arena Hotel. Til nå har bygningene hatt en blanding av utdaterte og moderne tekniske anlegg. Årsaken er at hotelldelen er bygget ut i nyere tid, mens idrettshallen er av eldre dato. Det var derfor et stort lerret å bleke da GK begynte å se på hvordan bygningsmassen kunne energioptimaliseres, melder GK.
– Ferdig installert og igangkjørt anslås det at bygningene vil få et redusert strømforbruk på så mye som 64 prosent, sier prosjektleder Silje Høivangli i GK. Hun leder utviklingen av varmesentralen tilknyttet Letohallen og hotellet. Prosjektet innebærer en konvertering fra elektrisk til en vannbåren løsning.
– I varmesentralen er det montert fire varmepumper som hver har en effekt på 60 kW. Det er beregnet en årsvarmefaktor (SCOP) på 3,5. Utekompensert turtemperatur på anlegget er 60 grader, sier Høivangli. – Det er også installert seks akkumulatortanken, hver på 1 000 liter.
– Prosjektet kom i gang som følge av et langt og godt samarbeid med Leto Eiendom på andre prosjekter i regionen. Ledelsen i eiendomsselskapet har et proaktivt forhold til det grønne skiftet og god teknisk innsikt. De så tidlig verdiene av energioptimalisering og investeringer i fremtidens tekniske løsninger, sier Høivangli.
Full gjennomgang
Oppstarten av prosjektet handlet om å innhente data og analysere de tekniske anleggene i de ulike bygningene. GK fikk også innsyn i energiforbruk og strømregningene til de ulike leietakerne. Slik fikk Høivangli og hennes team et solid underlag for å presentere hvordan anlegget best kunne konverteres, med reduksjon av strømforbruk og bruk av grønn energi som hovedbestanddeler.
– Vi spilte inn en løsning som går ut på å bytte ut den direkte elektriske oppvarmingen og miksen av gamle og nye varmesystemer med energibrønner og tilknyttet vannbåren infrastruktur, sier Høivangli.
I teknisk rom er det installert seks akkumulatortanker. Fem av dem skal levere tappevann. Foto: GK
Strømreduksjon på 64 prosent
Med et rikt dataunderlag i bunnen, kunne GK legge frem en energiberegning som presenterte den forventede strømreduksjonen på 64 prosent ved ombygging. Analysen viste også nedbetalingstiden for investeringen, som ble anslått til rundt ti til tolv år.
– Disse analysene ga oss et godt beslutningsgrunnlag for investeringen, og det var ikke vanskelig å se at dette var en viktig og grønn investering for Leto Eiendom, sier selskapets eiendomssjef, Trond Ola Rynning.
– Dette er det eneste bygget hvor vi har konvertert fra direkte elektrisk oppvarming til oppvarming med varmepumper, sier Rynning til EnergiAktuelt.
– På en av våre andre eiendommer gjorde vi en utredning på forhånd, men der viste det seg ikke å være økonomisk ansvarlig, og det var dårlige grunnforhold, sier Rynning. – Grunnen til at vi satte i gang i Letohallen, var blant annet at grunnforholdene lå til rette for det.
 |
| – Det at vi har fått Enova-støtte var en medvirkende årsak til at prosjektet ble igangsatt. Uten støtte ville vi neppe ha satt i gang, sier eiendomssjef Trond Ola Rynning i Leto Eiendom. Foto: Magnus Moldstad Olsen |
Bærekraftsstrategi ligger til grunn
– I første omgang er det en bærekraftsstrategi som ligger til grunn for investeringen. For man kan jo si mye om besparelsene, de er for så vidt reelle, men det er en tung investering. Nedbetalingen av anlegget beløper seg til lengre tid enn man gjerne skulle ønske, sier Rynning.
– Det er store bygnings- og infrastrukturkostnader med dette anlegget. Det er ikke bare å bore hull i bakken og legge noen rør. Man må bygge om mye innvendig også. Det er både rør for distribusjon av varme og kjøling, og ombygging av ventilasjonsanlegg, siden de må ha nye varmekilder, sier han.
Enova-støtte utløsende
Leto Eiendom har fått Enova-støtte til prosjektet. – Det at vi har fått Enova-støtte var en medvirkende årsak til at prosjektet ble igangsatt. Uten støtte ville vi neppe ha satt i gang, sier Rynning.
Kortreist varme
Det er boret 34 energibrønner med en dybde på 340 meter. Arbeidene ble satt i gang sommeren 2022, og etter hvert startet jobben med å sammenkoble disse til teknisk rom. Installasjonen pågår utover høsten 2022, og GK ser for seg at anlegget kjøres i gang nå i januar 2023.
Ved hjelp av moderne varmepumper og akkumulatortanker vil løsningen betjene både oppvarming av tappevann, rom og ventilasjonsluft for hele bygningsmassen. I tillegg vil det i sommerhalvåret kunne hentes kjøling fra brønnene til kjøling av ventilasjonsluft.
Lese hele saken i EnergiRapporten 3/2023. Du kan bestille abonnement her!
