Kommende revidert bygningsenergidirektiv fra EU – heller proaktiv enn reaktiv

Skrevet av Håvard Sveahaugen, Public Affairs & Sustainability Manager, AS ROCKWOOL

2030 er første stoppested i vår felles vei mot Klimalovens krav om opp mot 95 % reduksjon av klimagassutslipp innen 2050 med referanseår i 1990. Dette stoppestedet inneholder delmål om klimagassreduksjon på omtrent 40 % med samme referanseår, og 2030 kan for mange komme fortere enn hva som er realistisk å gjennomføre for. Bygningers energibruk står for omtrent 40 % av all energibruk i Europa ifølge EU, og er per definisjon den største faktoren for energisluk vi har. For å nå Klimalovens krav er vi avhengige av klimanøytrale nybygg på sikt, men vi er nødt til å gjøre noe med den eksisterende bygningsmassen.

I følge SINTEFs livsløpsanalyser av 120 ulike byggeprosjekter over hele landet er det større klimagevinst i å rehabilitere enn å bygge nytt. Signalene fra byggebransjen er at de vil legge om strategiene og feste fokuset mer mot rehabilitering fremover, og vi kan bare krysse fingrene for at det er seriøsitet i dette. 

Det som virkelig vil igangsette en bølge av energirehabilitering er revisjonen av EPBD (Energy Performance Building Directive) som er under behandling av EU per nå. Forslaget som er lagt frem er ambisiøst, og vil være krevende dersom det står slik forslaget er utformet. Revisjonen vil tas inn gjennom EØS avtalen, og det er viktig å være klar over innholdet, helst før vedtaket kommer. Basert på tidligere erfaring om at Norge bruker lang tid på implementere målene nasjonalt (da vi ikke er medlemsland) slik vi fremdeles jobber med å implementere bygningsenergidirektivet som ble vedtatt i 2010. Det lukter hastverk dersom vi skal nå målene fremover og det vil være sterkt kritikkverdig å falle bakpå her. Målet med revisjonen er å oppnå en høyere rehabiliteringstakt for å nå EUs mål om klimagassutslipp for henholdsvis 2030 og 2050.

Forslaget omfatter blant annet målkrav om at alle eksisterende boligbygg skal opp på minimum energiklasse E mot 2030 og opp mot D innen 2033 hvor den nye harmoniserte energimerkeordningen gjelder. Her skal den dårligste karakteren G tilsvare 15 % av den «dårligste» energipresterende boligmassen i landet. Til sammenligning skal næringsbygg og offentlige bygg opp på de samme karakterene som boligbygg innen henholdsvis 2027 og 2030.

Alle som har vært med på energirenoveringer eller vurderinger av tiltak mot energirenovering vet at å heve karakterer krever et flertalls inngrep. Det er omfattende og kostbart, og det vil kreve investeringsbesluttsomhet og ikke minst lang tid på nærings- og offentlig nivå. Det skal legges strategier, vurderes prognoser, planlegges, besluttes og iverksettes. På bolignivå snakker vi heller utfordringer i investeringsmuligheter når det gjelder større inngrep på bygningskroppen som er nødvendig. Etterisolering og utskifting av dører og vinduer vil være nødvendig. I hovedsak vil implementering av direktivet i Norge være omfattende for både næring, offentlige og private, og det oppfordres til både nødvendig og riktig tilrettelegging for dette i årene som kommer.

Dersom det i nær fremtid skal implementeres noe i nærheten av lignende direktiv som nevnt over i Norge er det viktig at hovedaktørene innen næringsbygg og offentlige bygg begynner å lage en plan for hvordan de skal oppnå dette. Noen skal allerede i år lage strategier for de neste årene, og andre som har gjeldende strategier må vurdere revisjoner av disse. Det er lite heldig å «bli tatt på senga» når dette kommer.

Det må etableres bedre støtteordninger enn dagens ordninger. Dagens støtteordninger tildeles større innovative prosjekter innen maritim og landbasert industri, anleggsmaskiner, transport og ny teknologi. Det er per i dag ikke nok fokus på tiltakene som er velkjente og uttøvde, og som vi vet må tas i bruk på bygg fremover. Eiendomsbesittere, både private og offentlige, må kunne bli tilbudt insentivordninger som er hensiktsmessige og motiverende, om ikke avgjørende, for å gjennomføre tiltak som resulterer i minimum kravsatt nivå.

Skal implementeringen av revidert EUs energidirektiv (EPBD) i Norge bli gjennomført så kreves det at alle er på samme side; et velsmurt maskineri. Regjeringen med tilhørende aktører må kunne tilrettelegge for muligheten til å gjøre tiltak på best mulig måte, men både private og offentlige eiendomsbesittere må helt klart unngå å sitte på gjerdet, men være proaktive i planleggingsfase og fatte investeringsvilje. Det bygges stadig ut nye kraftkilder som vindkraft, solkraft m.m. Dette er viktig, men vi styrer allikevel mot et kraftunderskudd innen 2027. Ved å øke fokuset på reduksjon av energibehov ved energieffektivisering så bidras det sterkt til å forhindre nettopp dette. Utbygging av fornybare energikilder i Norge er selvsagt viktig på veien mot utslippskutt, men energieffektivisering må prioriteres mer og må anses som minst like viktig.