Ingen andre entreprenører i Norge har tidligere reist et helt industribygg i det miljøvennlige materialet, melder AF Gruppen.
Når Joh. Johannson flytter kaffeforedlingsanlegget fra Filipstad i Oslo til Vestby i Akershus, må det også bygges enorme arealer for lagring, pakking og utkjøring av en årlig produksjon på 12 000 tonn kaffe, noe som tilsvarer en tredjedel av all kaffen som drikkes i Norge. Prosjektleder Kim Fjelstad og hans team i AF Bygg Østfold har brukt lang tid på å finne riktige samarbeidspartnere som både har erfaring med massivtre og montering i høyden.
- I Brumunddal bygger Arthur Buchardt verdens høyeste trehus på over 80 meter. Men et leilighetsbygg i mange etasjer er noe ganske annet enn takhøydene vi opererer med. Vi har en innvendig takhøyde på 22 meter og lagerrom på nesten 1 000 kvadratmeter. Derfor har vi brukt mye tid på å sikre at montering i høyden foregår på en sikker og trygg måte, forteller Fjelstad.
Massivtre til tross, helt betongfritt er bygget likevel ikke. Såler og rom under bakkenivå er støpt i lavkarbonbetong, som er valgt for å tilfredsstille miljøkravene. Østfold-prosjektet har sammen med betongekspertise i AF laget en betongresept med lavest mulig karbon.
Utfordringen er at det tar lengre tid å herde lavkarbonbetong. I begynnelsen av februar var det så kaldt da AFs forskalingsteam støpte sålen til gassanlegget, at de måtte ha et oppvarmet telt rundt støpeområdet for å få herdet betongen i tråd med fremdriftsplanen. I ett år har forskalingslaget forberedt massivtrebyggingen med store arealer
under bakkenivå.
Solcelleanlegg på 365 kWp
AF Energi & Miljøteknikk har ansvar for både oppvarming, kjøling, energiproduksjon og energistyring i Kaffehuset. En av energikildene er solcelleanlegg bestående av 1 280 paneler med en samlet effekt på 365 kWp. Fordi panelene er plassert på tre sider av bygningen, kan elektrisitet leveres fra solcellene i et større tidsrom enn om de hadde vært montert på kun én side.
- Det spesielle med solcelleanlegget er at de ikke monteres utenpå panel, men vil være en del av selve fasadeelementet. De skal tåle vind, regn og snø; så her er vi mange som har jobbet sammen for at løsningen skal være tett, effektiv og estetisk, forteller Jon Strand, som leder energileveransen.
Energisentralen skal utnytte alt fra overskuddsvarme fra produksjonsanlegget til brønner som er gravd for kjøling. Fabrikken skal kunne jobbe i skift gjennom hele døgnet, så det er viktig å ha en backup hvis noe skulle gå galt. Både varmepumper med propan, elkjele og elproduksjon fra solcelleanlegget, kan kobles opp mot produksjonsmiljøet.
- Dette prosjektet er både spennende og litt skummelt, forteller Strand. Her må vi være oppmerksomme hele tiden. Det er ingenting som går på autopilot.
