Klima- og miljøutfordringene vi står overfor, gjør det stadig viktigere å bygge med god kvalitet og satse på jevnlig fornyelse av eksisterende bygningsmasse. Bærekraftig kvalitet i boliger og bygde omgivelser reduserer miljøbelastningene, og bedrer livskvaliteten også for kommende generasjoner, melder SINTEF Byggforsk i en pressemelding.
Belegg må byttes
Etter rundt 25 år er ofte flate tak med foliebelegg eller asfaltbelegg, modne for utskifting. Selv om takbeleggene oftest kan ligge lenger enn det, er det fornuftig bygningsforvaltning å være føre var, og ikke vente til det oppstår vannlekkasjer. I mange tilfeller skjer imidlertid slik utskifting uten at taket etterisoleres.
- En av årsakene kan være at byggets eier tror at han eller hun får liten økonomisk gevinst av etterisoleringen, så lenge det er leietaker som betaler strømregningen. Uansett bør etterisolering seriøst vurderes i sammenheng med omlegging av takbelegg, sier seniorforsker Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk.
Etterisolering av tak opp til det nivået som kreves i henhold til dagens krav i TEK, innebærer at takets U-verdi bør ligge i området 0,130,18 over lokaler med innetemperatur over 20°C. Dette betyr at isolasjonstykkelsen i gjennomsnitt bør ligge på 200-300 mm.
I spesielle tilfeller kan etterisoleringen medføre en økning av gesimshøyden som kommunen ikke uten videre aksepterer. Da må det søkes. Dersom eksisterende gesimshøyde er minst 300 mm, vil vanligvis ikke etterisolering med 150 mm øke gesimshøyden. En begrenset økning av gesimshøyden som følge av etterisolering og/eller omtekking er vanligvis ikke noe problem. Det er å betrakte som normalt vedlikehold.
- Bør etablere nye krav
Det har generelt vært lite fokus på energirehabilitering av eksisterende bygg fra myndighetenes side. Bygningsmassen står for nærmere 40 prosent av energibruken i Norge, og SINTEF Byggforsk mener det er riktig å rette oppmerksomheten mot mulighetene som finnes på dette området.
- Man bør blant annet vurdere å etablere krav til etterisolering ved omtekking av eksisterende bygg i en eventuell framtidig “rehabiliterings-TEK” , samt etablere ordninger for å løse eventuelle konflikter mellom byggehøyde og reguleringsplan i slike tilfeller, sier Bøhlerengen.
