- I tillegg til å være et nyttig verktøy for byggeiere, rådgivere og andre som skal i gang med energioppgraderingsprosjekter, er tallene et viktig analysegrunnlag for Enova og myndighetene i utviklingen av virkemidler og politikk, sier markedssjef for bygg og bolig i Enova, Anna Barnwell.
3 435 bygninger, lokalisert i til sammen 303 kommuner, inngår i statistikken. Disse dekker alle mulige bygningskategorier fra småhus til sykehus, og er i tillegg til å være kategorisert etter bygningstype, blant annet sortert etter bygningsår.
- Statistikken er ikke nødvendigvis representativ for bygningsmassen, da den baserer seg på de tallene vi har fått inn gjennom vår byggedatabase Byggnett hvor det er byggeierne selv som rapporterer inn data, men er med sitt store utvalg uansett et veldig godt grunnlag å ha med seg når en skal vurdere energibruk og energiambisjoner i egne bygg, sier Barnwell.
Store variasjoner
Som tidligere år skiller dagligvareforretningene seg ut som de store energiforbrukerne, med et spesifikt energiforbruk på 542 kWh/m2. Hovedårsaken er sannsynligvis energikrevende kjøling. I den andre enden av skalaen finnes boligblokker og skolebygg hvor energiforbruket er nede i 140 kWh/m2.
Statistikken viser også at bygningene i utvalget som er passivhus eller lavenergibygg, som ventet har en spesifikk energibruk som er betraktelig lavere enn andre bygg i samme kategori. For de aller fleste bygningskategoriene synker også energiforbruket desto nyere byggene er.
Temperaturkorrigert
Alt energiforbruk er temperatur- og stedskorrigert slik at det er mulig å gjøre gode sammenligninger på tvers av år og regioner.
Rapporten viser også fordelingen av energibærere som er i bruk. 40 % av de innrapporterte bygningene benytter seg kun av elektrisitet, mens 49 % benytter el i kombinasjon med fjernvarme. Fyringsolje ble brukt i svært liten grad i 2017, selv om det da ennå var tre år til oljefyringsforbudet trer i kraft.
Nye graddagstall
Enova har også publisert graddagstallene for alle kommuner for 2018. Graddagstallene er et uttrykk for hvordan temperaturforskjeller fra år til år påvirker oppvarmingsbehovet, og de gjør det mulig å sammenligne energiforbruket i 2018 med tallene fra byggstatistikken fra 2017.
- Alle byggeiere bør gjennom disse to kildene ha et godt grunnlag for å vurdere på hvilket nivå energiforbruket i byggene deres bør ligge, sier Barnwell i Enova.
