Trond Schjerven fra ÅF Engineering i aksjon under Hydrogenkonferansen den 28. mai.

- Planlegger å plassere hydrogenanlegget på taket

- Vi fant ut at det ikke er så lurt å ha hydrogenlageret utenfor bygget. Vi plasserer det heller på taket, der er det store friarealer. Hydrogen er veldig lett. Ved utslipp til luft, stiger det med 70 kilometer i timen. Det er hensiktsmessig å ha anlegget høyt plassert i forhold til risiko.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette sa Trond Schjerven fra ÅF Engineering, da han presenterte en case-studie som omhandlet hydrogenproduksjon og lagring, på Etterstad videregående skole på Hydrogenkonferansen den 28. mai.

ÅF sammen med NEL, Ballard og SolEl fikk andreplassen i Undervisningsbyggs innovasjonskonkurranse i 2018, som omhandlet smart energibruk og lagring av solstrøm. De hadde et forslag som gikk på lagring av overskuddsenergi fra solstrøm, i form av hydrogen.

- Vi var en av vinnerne og kom på andreplass med et forslag som gikk på hydrogen. Vi ønsket å presentere en hydrogenløsning som vi regner som realiserbar, sa Trond Schjerven.

Lite overskuddstrøm

Multiconsult har gjort en studie av solproduksjonen på nybygget på Etterstad videregående skole. Det er snakk om å ha solceller på tak og fasader. Det er beregnet en produksjon på cirka 270 000 kWh.

- Da det er et stort elektrisitetsbehov på skolen, vil det bli lite overskuddstrøm tilgjengelig, sa Schjerven. Det vil være cirka 11 000 kWh. Når man omgjør det til hydrogen, vil det være cirka 160 kg hydrogen; og det er ikke så mye.

Ukeslagring

ÅF tenkte i utgangspunktet på sesong- lagring, men gikk etterhvert over til ukeslagring. - Da tar vi sikte på å produsere hydrogen i helgene, og i perioder hvor det ikke er effekttopper, sa Schjerven.

Konseptet vi presenterte for Undervisningsbygg, var å plassere elektrolysør, hydrogenlager og brenselcelle i én container. Hele poenget er å bruke overskuddstrømmen fra solcellene til hydrogenproduksjonen og å lagre hydrogenet. Deretter å produsere strøm med en brenselscelle, og levere strømmen tilbake til bygget ved behov, sa Schjerven.

I prosessen er det mye varmeproduksjon. Hvis man putter en kilowattime inn i elektrolysøren får du ut 0,27 kWh strøm. Halvparten er varme. Utfordringen i prosjektet var å finne en god løsning for hvordan varmen skulle benyttes, sa Schjerven.

Som mange andre bygg i Oslo er varmesystemet på Etterstad tilkoblet høytemperert fjernvarme. Dette setter begrensninger på bruk av varmen fra elektrolysør og brenselscelle i bygget.

- Det vi kom frem til, var at vi skulle bruke det til forvarming av tappevann, sa Schjerven. - Og da måtte vi tilpasse oss den laveste kjøletemperaturen som er fra elektrolysøren.

I og med at man på Etterstad ikke får brukt hydrogenløsningen til annet enn å forvarme tappevann, så begrenser det bruken noe. ÅF har skissert en løsning som er mindre enn den kunne ha vært hvis de hadde fått utnyttet all varmen.

Virkningsgrad på 54 prosent

- Vi får en virkningsgrad på caset på cirka 54 prosent. Hvis vi hadde fått utnyttet all varmen, hadde vi kommet opp i 70 til 80 prosent. Det er en del tap på grunn av at vi har kompressor, og at vi må holde containeren varm igjennom vinteren, sa Schjerven.

- Det å utnytte varmen er vesentlig i et slikt anlegg. Det bør ikke være et fjernvarmeanlegg med 60 til 80 grader i bygget, men helst varmepumpesystemer med lavere temperaturer. Da får man en helt annen utnyttelse, sa Schjerven.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 26 /2019. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!