Dette sier daglig leder Geir Jansen i Norsk Varmeteknisk Forening.
1. generasjons bioolje er gunstig i pris, og er avhengig av et stort forbruk på grunn av dårligere lagringsegenskaper, sier Jansen. - Dette er noe man ikke får i en enebolig, men hos større brukere.
- Det er mange signaler ute i markedet om hvilke biooljer man skal bruke, og det sliter vi litt med, sier Jansen. - Har man et fyringsanlegg på under 50 kW, så bør man bruke 2. generasjons bioolje (EN 15940).
- Fyller man 3 000 liter med 15940-olje, så kan man ha den lagret i mange år. Det er ikke noe problem, sier Jansen.
- Oljer etter standarden 14214 er billigere enn oljer etter 15940. Forskjellen på de to er at 15940 holder mye lengre, den har en levetid på cirka 40 år, sier Jansen. - Den kan lagres uten bruk i flere år, og likevel vil den holde seg godt.
- Det er forskjellige frysepunkt for 14214-oljer og 15940-oljer. For 14214-oljer ligger frysepunktet på 15 til 20 kuldegrader, sier Jansen. - 2. generasjons bioolje kan fint stå ute i en tank i 30 kuldegrader, og være like fin.
14214-oljer vil forandre kvaliteten hvis du lagrer dem over lang tid.
- Hvis en større bruker skal bruke biofyringsolje som spisslast, så anbefaler vi i utgangspunktet oljer etter standarden 15940, sier Jansen. - Men det kommer an på hvor mye spisslast man bruker. Bruker man mye spisslast, så kan man vurdere å bruke oljer etter standarden 14214.
- Det å gå over til biofyringsolje er helt uproblematisk. Man må bytte brenner, fra en fossil brenner til en brenner for biofyringsolje, og ta en service av anlegget, sier Jansen.
Referer til standarden når du bestiller
- Det er viktig å holde seg til standardene. Ikke si 1. eller 2. generasjon når du bestiller, si 14214 eller 15940, så vet du hva du får, sier Jansen. - Det er også ok å bruke begrepet FAME om 1. generasjon og HVO om 2. generasjon. Men det er noen som blander begrepene. Hvis man som kunde bruker mye biofyringsolje, så er det viktig å sette seg inn i dette, sier Jansen.
