- Utslippene går ned med denne regjeringen, og det skal de fortsette med. Klimaplanen er et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk. For første gang legger en regjering frem en troverdig, helhetlig plan for å få ned utslippene i alle sektorer. Det skal lønne seg å kutte utslipp, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i en melding på regjeringen.no.
Klimaplanen legger hovedvekten på de ikke-kvotepliktige utslippene. Det vil si utslipp fra transport, avfall, jordbruk, bygg og deler av utslippene fra industri og olje- og gassvirksomhet. Den omhandler også EUs kvotesystem der det meste av utslippene fra industri og olje- og gassvirksomhet inngår. Planen tar i tillegg for seg CO2-opptak og klimagassutslipp fra skog og arealbruk.
Overoppfyller forpliktelsene
- Med denne planen overoppfyller vi forpliktelsene våre fra EU. Og vi vil gjøre det i Norge, sier Rotevatn.
Klimaplanen bygger på disse hovedvirkemidlene: avgift på klimagassutslipp, reguleringer, klimakrav i offentlige innkjøp, informasjon om klimavennlige valg, økonomisk støtte til ny teknologi og satsing på forskning og innovasjon.
Klimakrav i transport
Regjeringen varsler økt bruk av klimakrav ved offentlige innkjøp. Det blir krav om nullutslipp for personbiler og lette varebiler i 2022, og for bybusser fra 2025. Tilsvarende blir det krav om lav- eller nullutslipp for ferjer og hurtigbåter. Biodrivstoffvolumet i veitrafikken skal holdes på samme nivå som nå, for å sikre reduserte utslipp fra de som fremdeles kjører biler som bruker fossilt drivstoff.
Regjeringen vil innføre omsetningskrav for biodrivstoff til anleggsdiesel og skipsfart fra 2022. Bilavgiftene skal sammen med andre virkemidler fremdeles stimulere til at flere velger nullutslippsbiler.
Støtteordninger og avgifter
Enova skal målrettes mer som virkemiddel til å nå Norges klimaforpliktelser for ikke-kvotepliktige utslipp og medvirke til omstillingen til lavutslippsamfunnet. Intensjonsavtalen med organisasjonene i jordbruket ligger til grunn for klimaarbeidet i jordbruket fremover.
Meldingen varsler også en gradvis opptrapping av CO2-avgiften til 2 000 kr per tonn i 2030. Avgiften er i dag cirka 590 kroner. Økningen vil gjøre det stadig dyrere å slippe ut CO2 og stadig mer lønnsomt å kutte utslipp. Regjeringen har som politikk at smale skatte- og avgiftsnivå ikke skal øke. Økte avgifter skal bli motsvart av tilsvarende skatte- eller avgiftslettelser.
