Dette sa Randi Lunke, miljørådgiver og ombrukskoordinator i Insenti AS under åpningen av KA 13 fredag 23. april.

- Det er et betydelig utslippskutt vi har fått til på materialsiden. Når man regner klimagassutslipp for bygg, så regner man normalt med materialbruk, energi i drift og utslipp fra transport til drift, sa Lunke. 

- Utslipp fra transport til drift er hvor mye kjøring og annet transportrelatert utslipp det er knyttet til virksomheten i drift. Sånn sett kunne ikke KA 13 være plassert på et bedre sted. Vi har ingen parkeringsplasser, det er godt med sykkeldekning, og det er et godt kollektivtransporttilbud. På dette området kunne vi ikke ha redusert noe mer.

Kilde: Asplan Viak/Erfaringsrapport ombruk, Kristian Augusts gate 13,
Entra ASA.

Total utslippsreduksjon på 40 prosent

I KA 13 er det tradisjonelle energiløsninger. - Fjernvarme er energikilden, og bygget har en litt høyere energistandard enn det som ligger i forskriften i dag, sa Lunke. - Totalt sett, med materialer, energi og transport, så har vi redusert klimagassutslippene med 40 prosent.

Kilde: Asplan Viak/Erfaringsrapport ombruk, Kristian Augusts gate 13,
Entra ASA.

- Det er reduksjonene på materialsiden som utgjør den største andelen. Vi regner klimagassutslippene på bygget over 60 år. Når det gjelder energi og transport, så vil de reduksjonene skje år for år gjennom hele levetiden, mens det vi får til på materialsiden i all hovedsak skjer nå, sa Lunke. - Det er de elementene som bidrar til de største utslippene; å beholde eksisterende bygg, bærekonstruksjoner og fasade. Det er elementer som man regner med skal stå i hele levetiden på 60 år.

- Skal Norge nå sine mål i Paris-avtalen, så er det viktig at utslippskuttene skjer nå. Derfor er vi nødt til å bygge bygg med betydelige klimagassreduksjoner, sa Lunke.

- Må kombinere sirkulære prinsipper med gode energiløsninger

- KA 13 har et lavere utslipp enn det man forventer at et bygg i 2020 skal ha, for at vi skal nå klimamålene. Men det er ikke mange år før standarden på KA 13 er for dårlig. Det man må gjøre fremover, er å kombinere sirkulære prinsipper med gode energiløsninger for byggene, sa Lunke.

- I KA 13 ble det besluttet å beholde den eksisterende bygningskroppen og overflater i så stor grad som mulig. Da er det ikke bare å tilleggsisolere. Det gir noen begrensinger, sier Lunke. – Vi har en stor grad av grøntarealer og overvannsløsninger på taket, noe som gjorde det komplisert å ha solceller på taket. Så det har vært en avveining. I KA 13-prosjektet har det vært hovedfokus på de sirkulære prinsippene.

Det største bidraget er å beholde bygningskroppen

Det største bidraget til å redusere klimagassutslippene, er å beholde den eksisterende bygningskroppen. - Ombruk av stålkonstruksjoner og hulldekker er noen av de viktigste bidragene, sa Lunke. - Til alle som sitter med en eiendom og vurderer hva de skal gjøre: Tenk deg om, før du river! Det er ikke gitt at det å beholde bygningskroppen er det riktige valget, men man bør ta en god vurdering.

Over 90 prosents reduksjon for flere elementer

Masterstudenter fra NTNU har sjekket hvor mye vi reduserer utslippet ved å ombruke et bygningselement, i forhold til å kjøpe nytt. - Resultatet viser at man reduserer klimagassutslippet med over 90 prosent for mange av elementene, sa Lunke. Det er viktige tall å ta med seg. Lykkes man med ombruk i stor skala, gir dette totalt sett en stor utslippsreduksjon.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 15/2021. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!