Bruker tørrkjøler til å dumpe varme i energibrønnene

- Jeg vet ikke nøyaktig hvor mye varme som blir pumpet ned i løpet av en sesong, fra tørrkjøleren. Men det er kapasitet til å dumpe ned cirka 80 000 kWh, sier Ralph Sijstermans i Norconsult AS. Selskapet har prosjektert anlegget på Ramstad skole.

Temperaturen i brønnen lå etter sesongen på fire til fem grader. I løpet av sommeren har den gått opp til cirka 9 grader. 

- Hvor mye av temperaturøkningen som skyldes varmen fra tørrkjølerne er vanskelig å si. For å kunne si det, må vi ha en klar formening om hva referansetemperaturen i bakken er, og det har vi ikke, sier Sijstermans.

- Dette er den første sesongen anlegget er i drift, så det kan være at temperaturene er litt lavere i energibrønnene ved slutten av neste sesong, sier han.

Det er også planer om å montere en fancoil i taket i energisentralen, slik at man kan dumpe varmen fra taket ned i energibrønnene. 

- Det er alltid en fordel med varmetilskudd i energibrønnene, men det er avhengig av grunnforholdene om dette har noen virkning. Er det en grunnvannselv, så er det ikke noe stort poeng. Er derimot grunnvannet stillestående, er det en god idé. Da får man nytte av varmen man dumper i brønnene, sier Tor Sveine i Nordisk Energikontroll AS. Selskapet har levert varmepumpeanlegget til Ramstad skole.

To varmepumper, fire kompressorer

I energisentralen er det plassert to varmepumper på cirka 235 KW som hver har to skruekompressorer. 

- Kompressorene trenger normal service, men har ifølge leverandøren ikke behov for hovedgjennomgang før de har gått 70 000 timer, sier Sveine.

I tillegg består anlegget av to elkjeler til back up og spisslast. Hver kjele er på cirka 500 KW. Tidligere besto anlegget av en oljekjele og tre elkjeler. – Varmepumpen kan levere vann på 62 grader. Ved behov for høyere temperatur kobles elektrokjelen inn. Varmen i bygget har utetemperaturkompensert styring av radiatortemperaturen. Høye temperaturer begrenses dermed til de kaldeste dagene, sier Sveine. – Årsvarmefaktoren har til nå vært på 2,44. Målet er å klare 2,7.

- Den ene grunnen til at det er to varmepumper, er at det er litt enklere å få plassert to enheter med litt mindre størrelse, enn en stor. Den andre er at det er lettere å regulere ned anlegget med to mindre enheter, sier Sijstermans. 

- Når vi kjører på lavlast kan vi bruke bare en varmepumpe. På hver av dem har vi to kompressorer, dermed kan vi gå ned til 25 prosent, sier han.

- Dette gjør at vi får bedre COP. Har du bare en varmpumpe, er det ikke så lett å få kjørt den så langt ned på dellast, sier Tor Sveine. – I og med at det er to trinn på hver maskin, så er det veldig gunstig på lavlast, fordi da kan de kjøre bare det ene trinnet.

- I litt større maskiner er det en vanlig løsning med to kompressorer i hver varmepumpe, fordi de blir mer driftsikre. Hvis det skulle skje noe med den ene kretsen, vil det forsatt være drift med halv kapasitet på varmepumpen, sier Sveine.

I år kjørte de sommersesongen på Ramstad skole uten å bruke varmepumpe. 

- Det å ta tomgangskjøringen uten bruk av varmepumpe er noe de tester ut i år. Neste år er det planlagt å bruke varmepumpen hele året, da det er et ganske stort tomgangsforbruk i varmesystemet, sier Sveine. - Det at vi kan gå ned på 25 prosent av effekten, er avgjørende for at det er lønnsomt å gjøre dette.

På taket på Ramstad skole er det satt opp en tørrkjøler som dumper varme i energibrønnene. Foto: Nordisk Energikontroll

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 31/2013. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!