Ideen fikk Reitås en dag på vinteren i 2013, da det var over 20 kuldegrader ute. - Da jeg kom inn i fyrrommet, så jeg på graderstokken at det var over 40 varmegrader. Under taket var det sikkert over 50. Da tenkte jeg at denne varmen må jeg få utnyttet på en fornuftig måte, sier Reitås.
En del av kollektorvæsken sirkulerer via konvektoren og samler opp varme, slik at temperaturen på kollektorvæsken som sendes ned i energibrønnene økes.
Helsetunet har en varmepumpe som henter energi fra 22 borehull. Varmepumpen produserer cirka 710 000 kWh per år. Når den blir kjørt for fullt, har den en effekt på 210 KW.
8 til 10 prosent lavere energiforbruk i april og mai
- Dette har gått over all forventning. Temperaturen i fyrrommet har nå ligget stabilt på 21 til 22 grader hele vinteren, sier Reitås. - Det vil si at det har blitt sendt mye varme ned i energibrønnene.
Vintrene 2013 og 2014 har vært vanskelige å sammenligne på grunn av forskjellig middeltemperatur. - Men april og mai hadde omtrent samme middeltemperatur i 2014 og 2013, og i de to månedene har det vært en nedgang i energiforbruket på 8-10 prosent, sier han.
Drastisk nedgang i oljeforbruket
Tidligere år ble varmepumpen kjørt ned til en døgnmiddeltemperatur på 0-3 minusgrader. Da koblet frostvernet inn og varmepumpen ble slått av, og oljefyren ble slått på. - I år har jeg kunnet kjøre varmpumpen når jeg har hatt en døgnmiddeltemperatur helt ned til 15 minusgrader, uten å måtte inn med oljekjelen, sier Reitås.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 21/2014. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!
