Kjernen i forslaget er en energispareforpliktelse. I stedet for bare å bygge ut mer kraft eller subsidiere forbruk, kan myndighetene pålegge energiselskapene å bidra til at bygg bruker mindre strøm.
Det kan skje gjennom finansiering av tiltak som etterisolering, tetting av vinduer, og andre energieffektiviseringstiltak i den eksisterende bygningsmassen. Ifølge Guro Hauge er dette et langt mer treffsikkert virkemiddel dersom Norge faktisk mener alvor med å frigjøre kraft, redusere effekttopper og nå klimamål.
Hun viser til at Danmark har oppnådd store energibesparelser gjennom en slik ordning, og argumenterer for at Norge nå bør gjøre det samme i pilotform. Hun mener at potensialet for energisparing i bygg er enormt, men at dagens virkemidler ikke er sterke nok.
Takene til borettslag kan bli en gullgruve
Mange borettslag har store oppgraderingsbehov, men mangler kapital til å gjennomføre dem. I podcasten lanserer NHO og OBOS en modell der borettslag kan selge takarealet sitt til en profesjonell utbygger, og bruke inntektene til å finansiere etterisolering, fasadeoppgradering og heis. Grepet løftes frem som en mulig nøkkel til å få fart på energieffektiviseringen i den eksisterende boligmassen.
I stedet for at borettslag må finansiere store rehabiliteringsløft gjennom økte felleskostnader eller tunge lån alene, kan de åpne for påbygg fra en profesjonell utbygger. Utbygger får utvikle nye boliger på toppen av eksisterende bygg, mens borettslaget får et økonomisk handlingsrom til å gjennomføre nødvendige oppgraderinger.
Modellen kobler sammen boligutvikling, rehabilitering og energieffektivisering i ett og samme prosjekt. For borettslagene kan inntektene brukes til tiltak som ofte blir utsatt, som etterisolering, oppgradering av fasade og etablering av heis. For bransjen representerer det en ny måte å utløse rehabiliteringsprosjekter på i bygg som ellers blir stående urørt i mange år.
