– Det er uheldig at energimerkeskalaen ikke er mer fremtidsrettet

Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) er tilfreds med at oppvarmingskarakteren avvikles, og at energimerkeordningen fremover kun vil bestå av én bokstavkarakter fra A – G – slik folk er vant til fra hvitevarer og andre produkter. NOVAP er imidlertid ikke fornøyd med vektingsfaktorene for fjernvarme og biovarme, skriver foreningen på sine nettsider.

Endte på langt lavere vekting enn høringsforslaget

NOVAP støttet forslaget i høringen om en vektingsfaktor på 0,8 for fjernvarme og fjernkjøling, og 0,9 for bioenergi.

– NOVAP og mange andre organisasjoner reagerte på at Energidepartementet i april fastsatte vektingsfaktorene for fjernvarme og bioenergi til 0,45, til tross for at dette ikke var blant alternativene departementet ba om tilbakemelding på i høringen, sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.

Med en så lav vektingsfaktor som 0,45 for fjernvarme vil svært mange bygg kunne rykke opp flere energiklasser uten å gjennomføre faktiske energitiltak.

Norge er på etterskudd

NOVAP mener det er avgjørende at den nye energimerkeordningen og byggteknisk forskrift (TEK) har samme beregningspunkt og benytter de samme standardene for beregning av energibruk.

Det er uheldig at Norge er i utakt med resten av Europa når det gjelder implementering av EU-direktiver for bygg og energieffektivisering, mener NOVAP.

Den nye energimerkeordningen trer i kraft 1. januar, samtidig som høringsfristen for EUs reviderte bygningsenergidirektiv fra 2024 er den 5. januar.

Ved at energimerkeordningen bygger på bygningsenergidirektivet fra 2018, havner Norge på etterskudd sammenlignet med våre nordiske naboland og resten av Europa. NOVAP mener derfor at den nye energimerkeordningen burde vært fullt ut samordnet med de nyeste versjonene av EUs bygningsenergidirektiv.

Energimerkeordningen mindre relevant for de ambisiøse utbyggerne

Siden de fleste nybygg automatisk får energiklasse B, er det lite som skal til for å oppnå energiklasse A.

– Det er uheldig at energimerkeskalaen ikke er mer fremtidsrettet, noe som svekker relevansen for de mest ambisiøse utbyggerne og byggherrene, mener Hagemoen.

Bygningsenergidirektivet fra 2024

I det nye bygningsenergidirektivet (EPBD), som ble formelt vedtatt av EU i april 2024, er det innført store endringer i hvordan energiklassene skal defineres. Den viktigste endringen er at skalaen harmoniseres over hele Europa, og det innføres en helt ny toppklasse: A+.

Direktivet krever at alle EU/EØS-land oppdaterer sin nasjonale energimerkeordning innen 29. mai 2026. Dette direktivet er ikke innført i Norge enda, men er sendt på høring.

Energiklasser i det nye bygningsenergidirektivet:

A+         Bygg med >20% lavere behov enn ZEB  (Zero Emissions           Buildings/Nullutslippsbygninger), og som er netto energiprodusenter.

A            Nullutslippsbygg (ZEB). Dette er det nye standardnivået for alle nybygg fra 2030.

B - F      Mellomklasser som skal fordeles jevnt for å gi en god oversikt over bygningsmassen.

G           De dårligste 15 prosent av bygningsmassen i det enkelte land ved innføringstidspunktet.