Dette sa leder bærekraft og ytre miljø Jon Iver Bakken fra Celsio i et innlegg på Fjernvarmedagene - Urban Energi, den 9. november.
– Hvis disse endringsforslagene blir gjeldende, vil det fort ramme utbyggere og eiendomsbesittere rent økonomisk. Ved å fortsette et ganske ensidig fokus på selve bygget, så får man heller ikke en utvikling som er til det beste for energisystemet, sa Bakken.
– Forslaget til NVE er i praksis ganske likt dagens merkeordning, og man viderefører dermed de samme problemene, men som nå blir forsterket på grunn av taksonomien, sa Bakken.
– Man gjør det også mindre attraktivt å for eksempel konvertere helelektriske bygg til fjernvarme, og dermed bidra til målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygningsmassen, sa han.
- Forslaget vårt premierer fjernvarme
- Vårt endringsforslag til energimerking av bygg straffer ikke fjernvarme, det premierer fjernvarme, sammenlignet med dagens ordning. Vi har svart på den oppgaven vi fikk fra departementet. Og vi har svart på oppgaven ut ifra hva som er formålet med energimerkeordningen, sa seksjonssjef Maren Esmark fra NVE under sitt innlegg på Fjernvarmedagene.
- Energimerkeordningen har som formål å gi riktig informasjon om bygningen, verdsetting av bygningen og å skape interesse for konkrete energieffektiviseringstiltak, og konkrete tiltak for omlegging til fornybare energikilder i bygninger, sa hun.
Se forskrift om energimerking av bygninger her!
– Vi har hatt en grundig prosess, og allerede i vinter hadde vi en runde med alle aktører nettopp for å ha åpenhet rundt denne prosessen. Vi er ganske sikre på at forslaget vårt er et godt kompromiss som tar nødvendige hensyn. Vi har nok ikke misforstått oppdraget, sa Esmark.
Som en del av oppdraget til NVE fra Olje- og energidepartementet, inngikk det å foreslå en «ny beregningsmetode for fastsettelse av energikarakter som ivaretar hensynet til effektiv bruk av energi og premierer oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet».
- Det er en utfordring med gjeldende ordning at bygninger med fjernvarme gjør det vanskelig å få et svært godt energimerke, og det samme gjelder bygg med egenprodusert energi. Hvis du f.eks. har solceller på tak, som mange bygninger har nå, så er det vanskelig å få premiering for det i dagens energimerke, sa Esmark.
– Dette har vi nå tatt hensyn til ved å komme med et forslag til vektingsfaktorer. Når man har gjort en teknisk utregning av bygningens energikarakter, så kan man gange med vektingsfaktoren. Hvis du da ganger med en vektingsfaktor som er lavere enn 1, så gir det en høyere score på energimerkeskalaen, sa Esmark.
- Her har vi foreslått at et bygg med fjernvarme skal ganges med en faktor som gjør at det kommer noe bedre ut i ordningen enn det gjør i dag. Det samme gjelder bygg med solkraft, de ganges også med en faktor som gjør at de kommer bedre ut, sa Esmark.
– Vi holder vektingen moderat, det gir en effekt, den premierer, men vektingsfaktoren alene gir ikke en bygning energimerke A på grunn av at det er knyttet til fjernvarme, sa hun.
– Vi mener at det ikke ville være i tråd med forskriftens formål, som er å gi god informasjon om et byggs energikvalitet og energikostnad.
- Hvis du har et bygg med forferdelig dårlige vinduer, veldig tynne vegger og mye varmelekkasje, så vil nok forbrukerne oppleve at de ikke har fått korrekt informasjon hvis bygningen har energimerke A, bare fordi den er knyttet til fjernvarme, sa Esmark.
– Dette er grunnen til at vi har valgt en moderat vektingsfaktor. Vi premierer fjernvarme, men vi gir ikke automatisk beste energikarakter, det må være kvalitet i boligen i tillegg, sa hun.
