- Dette har jeg flere eksempler på, sier Håvar Bettum i Bettum Solvarme til Tekniske Nyheter.
Bettum har en kunde på Ålen utenfor Røros som har hatt solvarme i cirka år. Strømforbruket i hans hus fra cirka 1970 ligger på 61,5 kWh per m2 per år. Han fikk kontroll fra e-verket med tydelige hentydninger om at han stjal strøm, siden forbruket lå på halvparten av alle andre boliger i nabolaget, sier Bettum.
- Eksemplene på dette er mange, og de gjelder nye som eldre hus, nesten uavhengig av isolasjonsgrad. I TEK 07-standarden er dette regelen fremfor unntaket, sier Bettum.
Han sier at hovedgrunnen til dekningsgradene er at det brukes vakuumrør fremfor platesolfangere. På grunn av varmetapet trenger platefangere -500 watt innstråling per m2 før utbyttet blir positivt/utnyttbart, mens med vakuumrør produseres et brukbart utbytte fra 2-300 watt per m2.
- Det er her den store forskjellen ligger på både vinterutbyttet og alle andre gråværsdager resten av året. At vakuumrør også på langt flere dager kan varme vannet varmt nok, reduserer også behovet for el-tilskudd. Så det er ikke bare produsert antall kilowattimer solenergi som avgjør energiresultatet alene, sier Bettum.
- Utover dimensjonering, så er altså selve typen produkter og løsninger for både solfangere, akkumulering, styring og produksjon av varme og varmtvann, alle faktorer som samlet sett betyr mye for hvor godt solvarme fungerer. Det er nok tilgjengelig solenergi, men den er lett å gå glipp av, sier Bettum.
- I vanlige boliger bygd etter TEK 07 burde 50 prosent av behovet for varme og varmtvann kunne være dekket med solvarme. I passivhus burde potensialet være mellom 60 og 70 prosent, sier Bettum.
Ofte for lite solfangerareal og for små tanker
I Oslos første passivhus ble det installert cirka 4 m2 med solfangere og en varmtvannstank på 300 liter. Der var beregnet behov for tilført energi på 60,8 kWh, mens resultatet ligger på cirka 78 kWh per m2. Dette ble presentert i et foredrag i Norsk Varmeteknisk Forening nylig.
Bettum mener at de ville nådd beregnet behov for tilført energi med et større antall solfangere og større varmtvannstank.
Håvar Bettum i Bettum Solvarme. Foto: EnergiAktuelt
- Hadde solfangerarealet vært på 15 m2 istedenfor cirka 4 og varmtvannstanken på 1000 liter istedenfor 300 liter, ville elektrisitetsforbruket blitt så mye lavere at man ville ha klart målet på 60,8 kWh levert energi per år, sier Bettum.
- En varmtvannstank på 300 liter vil i liten grad klare å akkumulere varme til dagen etterpå. Dermed må elkolben antagelig kjøres hver natt.
- Man bør gange med tre, og kanskje også fire, når det gjelder solfangerareal og varmtvannstanker i passivhus i forhold til det som vanligvis blir beregnet, sier Bettum. - Ved å dimensjonere en god del opp, ville man ha truffet med de resultater man trodde man skulle få.
Går man opp på arealet med solfangere, vil man på mange sommerdager få for mye varme. Da bør du ha stort nok volum til å lagre det, slik at du har varme også på de dårlige soldagene.
- De som har en tank på 1000 til 1500 liter kan lagre varme to til fire dager avhengig av forbruket på varme og varmt vann, sier Bettum.
- Varmebehovet i passivhus er ofte beregnet utifra at de bare skal trenge oppvarming fra november til mars, men så ender brukerne med på bruke varme i 12 måneder, og gjerne med et forbruk som er høyere enn beregnet, sier Bettum.
Bad er ofte beregnet med et behov for 21 grader, men folk vil gjerne ha 25 grader hele året. Og det er også praktisk å ha varme på bad og gang i store deler av året. - På våte dager trenger barnas sko og klær å bli tørre til de skal ut å leke igjen, sier Bettum.
- Det er her det er en del “mismatch” mellom teori og praksis i dag. De som beregner dette, ser litt for mye på selve bygget. De setter seg for lite inn i brukerens reelle behov, og hvordan Ola og Kari Normann er vant til å fyre. Selv om man får nye forskrifter og regler, betyr det ikke at folk endrer vaner, sier Bettum. Man har solgt sparedusjer i 25 år, men det er massasjedusjer som har blitt populært. Det er bare en realitet, sånn er det.
Ikke nødvendigvis gulvvarme
- Man trenger ikke nødvendigvis å installere gulvarme, det kan like gjerne være radiatorer eller et felt i veggen. Både vegg- og takvarme er godt egnet til nyere boliger og byggemetoder, sier Bettum.
Å installere vannbåren varme i veggplater er en god løsning som vil kunne være bedre enn i gulv når det gjelder energieffektivisering.
- Dette er en løsning som er mye enklere å styre og regulere, i forhold til varme i et gulv som er veldig treg, sier Bettum.
