Norge er verdens mest elektrifiserte bilmarked, med 96 prosent elbilandel i nybilsalget i 2025. Parallelt øker belastningen på kraftsystemet i takt med utbyggingen av hurtiglading.
– På ett år har energien levert fra norske hurtigladere økt fra 360 til 473 millioner kWh. Det tilsvarer det årlige strømforbruket til en kommune på størrelse med Kongsberg, sier Hans-Petter Bjørkli Tryggvason, kommunikasjonssjef i Recharge, ifølge en pressemelding.
Han understreker at utfordringen i økende grad handler om effekt, ikke energi.
– Vi har i utgangspunktet nok kraft i Norge, men spørsmålet er om vi klarer å levere høy nok effekt når behovene oppstår lokalt. Store ladeanlegg kan ha effektbehov på flere megawatt, på nivå med mindre industribedrifter. I perioder med høy trafikk, som i den forestående påsken, forsterkes effektbelastningen ytterligere.
Når mange biler lader samtidig, kan belastningen på distribusjonsnettet bli betydelig. Statnett peker på at elektrifiseringen vil gi sterk vekst i effektbehovet, og at nettkapasitet allerede er en flaskehals flere steder. Økende aktivitet fra transport, industri, datasentre og nye næringer forsterker konkurransen om kapasiteten og skaper lokale begrensninger.
Bygger batterier i stor skala
I Sverige har utviklingen tatt en annen retning. Der har batterilagring i langt større grad blitt en del av energiinfrastrukturen. Mellom 2022 og 2024 økte installert batterikapasitet fra 80 til over 600 MW.
Ifølge Tryggvason gjør slike løsninger det mulig å håndtere effekttopper og utnytte eksisterende nett bedre.
– Batterier kan lagre energi når belastningen er lav, og levere effekt når mange trenger strøm samtidig. Det kan avlaste nettet og gjøre det mulig å etablere ny elektrifisert virksomhet der nettkapasiteten ellers ville vært en begrensning.
Samtidig peker han på at økonomien i batterilagring har endret seg betydelig de siste årene.
– Kostnadene har falt raskt, samtidig som kraftsystemet i økende grad etterspør fleksibilitet. Det gjør at batteriinvesteringer i dag er langt enklere å regne hjem enn tidligere, sier Tryggvason.
Konkurranse om kapasiteten
Norge har tradisjonelt hatt mindre behov for batterilagring, blant annet på grunn av regulerbar vannkraft som gir høy fleksibilitet i kraftsystemet.
 |
| Hans-Petter Bjørkli Tryggvason, kommunikasjonssjef i Recharge. Foto: Recharge |
– Vannkraften fungerer i praksis som et stort energilager. Men når elektrifiseringen øker og flere aktører konkurrerer om nettkapasiteten, oppstår det nye utfordringer. Som oftest handler det ikke om hvor mye strøm vi har, men hvor mye effekt nettet kan levere der behovet oppstår, sier Tryggvason.
Han peker på at dette allerede er i ferd med å bli en begrensning for videre elektrifisering.
– Selv i et kraftsystem med god tilgang på energi oppstår det lokale flaskehalser når mange trenger mye strøm samtidig. Der effekttopper er utfordringen, kan batterilagring bli et viktig supplement. Det er en teknologi det vil være svært nyttig å lære mer om fra svenskene.
