Dette melder VKE.

Årets program var viet hvordan vi skal nå energimålene slik som å redusere strømbruk i bygninger med 10 TWh innen 2030 og å kutte klimagassutslipp. Programmet gjenspeilet tverrfagligheten til enøk. Fra energieffektivisering, energiproduksjon på bygninger, virkemidler for bedre måloppnåelse, energi- og klimakrav i TEK, energimerke-ordningen, markedssituasjonen for klimabransjen og forskning på omluft som enøktiltak Som avsluttende foredrag var det besøk av en hjerneforsker som fortalte om hjernen og at god luftkvalitet kan forebygge demens.

Enøk – helhetlig tenkning og flerfaglig samarbeid

Thor Lexow, administrerende direktør i VKE åpnet Enøk-konferansen. 

– Enøk betyr at energien til enhver tid skal brukes slik at det oppnås samfunnsøkonomisk best lønnsomhet. Enøk er preget av helhetlig tenkning og flerfaglig samarbeid, sa han.

Samtidig minnet Lexow på at energieffektivisering aldri må gå på bekostning av inneklima og folkehelse. 

– Oppgavene vi står foran er store; vi skal bygge raskere og bærekraftig, tilpasset et varmere, våtere og villere klima. Nye bygninger med lang levetid og med byggematerialer og produkter som kan ombrukes. Bygninger som nesten ikke bruker energi og i tillegg produserer energi fra lokale energikilder som omgivelsesvarme og sol. Og alt dette skal gjøres billigere, sa han.

Virkemidler fra Enova og NVE

Rune Holmen, konstituert administrerende direktør i Enova ga et innblikk i hvordan Enova arbeider med energieffektivisering, varmedistribusjon og fleksibilitet for å frigjøre kapasitet, redusere belastningen på kraftsystemet og styrke energiomstillingen. Maren Esmark, seksjonssjef i energi- og konsesjonsavdelingen i NVE gikk gjennom mål og virkemidler for redusert strømbruk i bygg og redusert nasjonal energiintensitet. Hun presenterte kommunefordelt energiregnskap og videreutviklingen av energibruksmodellen – EBM i Python for framskrivning av energibruk i bygningsmassen.

Hvite sertifikater – energispareforpliktelser

Karen Byskov Lindberg i Cofactor presenterte arbeidet med en pilotordning for energispareforpliktelser, også kalt hvite sertifikater.  Bakgrunnen for prosjektet er det økende behovet for mer treffsikre og skalerbare virkemidler for energieffektivisering, særlig i eksisterende bygningsmasse, og byggenæringens interesse for hvordan forpliktelsesbaserte mekanismer har bidratt til dette i andre europeiske land. Prosjektet tar utgangspunkt i erfaringer fra EU-land som har innført energispareforpliktelser, med fokus på effekt, kostnadseffektivitet og samspill med øvrige virkemidler og hvordan hvite sertifikater kan tilpasses og eventuelt prøves ut i en norsk kontekst. Andreas Strømsheim-Aamodt, fagsjef næringspolitikk NHO Elektro ledet enøk-debatten som tok for seg hvordan energispareforpliktelser kan være et nyttig verktøy for myndighetene. 

Slipp kWhene fri!

Øystein Fjellheim, kvalitetssjef Energi i Caverion, erklærte seg som selvutnevnt fanebærer for aksjonen «Slipp kWhene fri!». EPC-entusiasten presenterte hvordan han jobber systematisk for å gjøre Norges bygningsmasse mer energieffektiv og vi fikk oppskriftene på en norsk renovasjonsbølge til tross for at energikostnaden er små i den totale sammenhengen. Øystein viste at det er effektbalansen og ikke energibalansen som er det reelle problemet og energifrigjøring i bygninger som er løsningen for utslippskutt. Sluttappellen hans var at en fragmentert bransje må lære av andre bransjer hvordan man trekker i samme retning og oppnå en samlet innsats for energieffektivisering!

Omluft

Maria Justo Alonso, forsker ved SINTEF Community ga et godt innblikk i forskningsprosjekt Recirculate IT som har som mål å utforske bruk av omluft for å oppnå energieffektivitet, ved å anvende regelbaserte prediktive kontroller for forbedret energifleksibilitet, samtidig som man sikrer et sunt inneklima og velvære.  Hvis det er mulig å spare 25 % av energien til ventilasjon i norske bygninger, er det snakk om 7 TWh. Hvis 20 % faktisk gjennomføres, tilsvarer det 1,4 TWh/år – energiforbruket til 215 000 boliger.

Mulig å spare 50 TWh elektrisitet

Tor Helge Dokka, sjefsrådgiver i Skanska Teknikk viste eksempler på lokale eller sentrale løsninger for å nå målene. Han ga en kort evaluering av ny energimerkeordning der det savnes ambisjoner og samordning og at ordningen er lite egnet for transformasjon av bygningsmassen. Forslaget til TEK har et for lavt ambisjonsnivå og energirammer basert på utdatert teknologi som el-kjel. Vektingsfaktorer for fjernvarme og bioenergi gjør at man må ha stramme krav til varmetapstall. I tillegg er ikke forslaget til TEK samordnet med energimerkeordning og taksonomi. Appellen var at ved å ta i bruk kjent teknologi kan vi nå målene. Energisituasjon i Norge viser at 51 % av vår energibruk er fossilt – dette må ned mot null i løpet av ca. 30 år. Byggsektoren bruker mye fornybare ressurser, men andre sektorer trenger mye elektrisitet framover.  Det er mulig å spare 50 TWh elektrisitet og bruker vi den frigjort i andre sektorer er det mulig å redusere Norges klimagassutslipp radikalt. Kostnadene ved enøk i bygninger er betydelige lavere enn kostandene for eventuell utbygging av strømnettet.

VVS-bransjen må ta eierskap

Thorn Fredrik Hemsen, daglig leder i Armaturjonsson, viste eksempler på hvordan vannbåren varme faktisk gir lavere effektbehov og bidrar til høyere energiberedskap. Hemsen pekte på energikrisen Norge står foran og med mangel på kapasitet i strømnettet samtidig som bygninger bruker enorme mengder strøm til oppvarming. Ved å konvertere til vannbåren varme kan vi frigjøre betydelig effekt, redusere energikostnader og øke beredskapen i byggsektoren. Kostnaden for vannbåren varme kommer ofte fra andre aktører enn VVS-bransjen. Her oppfordret Hemsen til at bransjen må ta eierskap til markedet, og levere gode kostnadseffektive løsninger. Potensialet for strømfrigjøring er estimert til 13,2 TWh årlig og 3,5 GW i topplasttimen, med fokus på effektuttakstopper og lagring. Mange bygg med vannbåren varme og elektrokjel kan enkelt konverteres til fornybare varmekilder som varmepumper, fjernvarme og biovarme.

God luftkvalitet kan forebygge demens

Konferansen ble avsluttet med et inspirerende foredrag av Marte Roa Syvertsen som er lege, hjerneforsker og forfatter. Syvertsen ga oss et innblikk i hjernes aldringsprosess og hvordan luftkvalitet og søvn kan være demensforebyggende.

Årets beste enøk-konferanse

– Det var veldig nyttig og ikke minst hyggelig å treffe så mange engasjerte fagfolk på Enøk-konferansen. Dette var så lang årets beste enøk-konferanse. Jeg ser allerede frem til neste års enøk-konferanse, uttalte Knut Skogstad, administrerende direktør i Flexit og styreleder i VKE.