- Det er mulig å halvere mengden levert energi til bygningsmassen

 I Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere» beskrives et økt behov for fornybar energi til elektrifisering av transport og ny industri for å nå klimamålene, og et ambisiøst mål om energieffektivisering i byggsektoren på 15–20 TWh innen 2030.

– Det er et betydelig potensial for energieffektivisering i bygningsmassen, men dette potensialet vil ikke utløses «av seg selv, sier leder for forskningssenteret FME ZEN, Ann Kristin Kvellheim i en sak på sintef.no.   

I studien Energisparepotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050 har forskere fra SINTEF og Skanska, gjennom Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN), sett på hvordan målet best kan nås.

Har vurdert to ulike scenarioer

I rapporten er to scenarioer vurdert. Det ene følger dagens trender for energibruk i nye og rehabiliterte bygg. Det vil innebære at energibruken samlet sett øker med 2 TWh fra 2020 til 2030 og med 4 TWh fra 2020 til 2050. Økningen skyldes at bygningsmassen vokser, og at et bedret energinivå ikke klarer å kompensere for denne veksten.

Det andre scenarioet ser på hva som er realistisk potensial for energieffektivisering, med en ambisiøs oppgradering av energinivå ved nybygg og rehabilitering, omlegging til den mest energieffektive oppvarmingsteknologien og utstrakt bruk av solceller. I dette scenarioet reduseres samlet levert energi med 13 TWh (15 %) fra 2020 til 2030, og med 40 TWh (48 %) fra 2020 til 2050

Solstrømsproduksjonen er på 4 TWh i 2030 og 12,5 TWh i 2050. Scenarioet antar optimal bruk av smarte styringssystemer, slik at i 2050 er 10 TWh av solstrømmen egenbruk og 2,5 TWh blir eksportert ut på nettet (beregnet på timebasis).

Dette scenarioet viser at det er et stort og viktig potensial for energisparing i bygningsmassen; det er mulig å halvere mengden levert energi til bygningsmassen i 2050 sammenliknet med 2020.

– Beregningene i rapporten viser at potensialet ikke vil utløses ved en fortsettelse av dagens virkemidler. Det er behov for å innføre nye virkemidler for å styre utviklingen i ønsket retning, slik at bygningsmassen kan avlaste energisystemet, sier sjefsrådgiver Tor Helge Dokka i Skanska.

Det er beregnet at totale merkostnader for energitiltakene på både nye og eksisterende bygg for alle bygningskategorier vil ligge på ca. 18 milliarder kroner per år. Dette er fordelt med ca. halvparten på småhus og resten på leilighets- og yrkesbygg.

Videre viser beregningene at det er behov for støtte på 4–5 milliarder kroner per år for å få utløst potensialet i det mest ambisiøse scenarioet. Støttebeløpet kan trolig reduseres etter hvert som løsninger og teknologi blir bedre og mer kostnadseffektiv.

– Dette er et betydelig større beløp enn det som gis i støtte til energieffektivisering i dag, men må ses i lys av alternativene vi har for å løse klimamålsetningene Norge har vedtatt og energiunderskuddet vi går mot, forklarer Dokka.

Foreslår fem tiltak

Forskerne foreslår nå fem tiltak som de mener er avgjørende for at det beregnede energisparepotensialet skal utløses:

• Klare mål som er langsiktige, konkrete, forpliktende og etterprøvbare, og som følges opp slik at tiltak og virkemidler kan justeres for å sikre at målene oppnås.
• Tilskudd som dekker 30–35 % av beregnet merkostnad for ambisiøse tiltakspakker for nye og eksisterende bygg.
• Gunstige grønne lån som finansierer de siste 2/3 av investeringene, særlig for de med liten til moderat investeringsevne.
• Samordning av byggeforskrifter (TEK), energimerking (EMS) og Taksonomien slik at de bruker beregningspunktet levert energi eller tilsvarende, og at beregningene gjøres så realistiske at de kan sammenlignes med målt energibruk.
• Trinnvis skjerping av krav i teknisk forskrift (TEK) hvert femte år.

De foreslår også fem virkemidler som de anbefaler at myndighetene utreder og vurderer på sikt: en egen forskrift ved rehabilitering av bygg (Rehab-TEK), energiforpliktelser for nettselskapene, netto tariff for bygg med eksport av solstrøm, nasjonalt og regionalt måleverktøy for energieffektivisering i bygningsmassen, samt deling av elektrisk energi i energinabolag.

– Frigjøringen av energi og elektrisitet som vi har beregnet, vil føre til langt mindre inngrep i naturen, redusere behovet for nettutbygging betydelig og være en tilnærmet konfliktfri løsning sammenliknet med mange av alternativene, sier Ann Kristin Kvellheim.

EBA har bidratt med delfinansiering av studien.