Norgespris ble innført 1. oktober i fjor. Fornybar Norges strømprisindeks for hele 2025 viser at ordningen satte ny rekord for lønnsomhet i desember, med 630-680 kroner i besparelse for kunder i Sør-Norge – altså sør for Trøndelag og Sognefjorden (NO1, NO2 og NO5). Også kunder i Trøndelag og på Nordvest-landet (NO3) sparte over 300 kroner på å velge norgespris.
– Fortsatt har bare litt over tre prosent av husholdninger og fritidsboliger i Midt-Norge valgt norgespris, mot 70 prosent på Sørvest-landet. Ingen kan garantere at det vil lønne seg å binde strømprisen i Midt-Norge for hele året, men det vil uansett gi en mer forutsigbar strømregning. Har du planer om å bestille, bør du gjøre det nå, så du får med deg gevinsten fra de kaldeste og dyreste vintermånedene, sier Bård Vegar Solhjell, leder i Fornybar Norge
Om indeksen
For hele 2025 sparte en gjennomsnittlig husholdning på Sørvest-landet (NO2) 1643 kroner, på Østlandet (NO1) 1520 kroner, på Vestlandet (NO5) 1445 kroner og i Midt-Norge (NO3) 325 kroner på å velge norgespris, sammenliknet med den ordinære strømstøtten. I Nord-Norge (NO4) ville gjennomsnittshusholdningen tapt over 1000 kroner på ordningen.
 |
| Bård Vegar Solhjell, leder i Fornybar Norge. Foto: Fornybar Norge |
– Fjoråret startet med store prisforskjeller mellom landsdelene. Disse har jevnet seg ut gjennom året, også når man ser bort fra norgespris-effekten. Dette skyldes sannsynligvis flere forhold, blant annet et høyere strømforbruk mot vinteren og en ny overføringslinje mellom Midt-Norge og Vestlandet som har løftet prisene i NO3 og NO4 fra et svært lavt nivå, forklarer Solhjell.
Strømregningen for en gjennomsnittsbolig på Sørlandet var dobbelt så høy som i Nord-Norge i januar, mens den bare var 22 prosent høyere i desember – norgespris medregnet.
Samlet sett for året var det likevel betydelige forskjeller i hva en gjennomsnittlig bolig måtte betale for strømmen ulike steder i landet, inkludert nettleie og avgifter.
Gjennomsnittlig spotpris var betydelig høyere i Sør-Norge i 2025 enn året før, mens den falt noe i Midt-Norge og kollapset fullstendig i Nord-Norge.
Norge utveksler kraft med en rekke andre land i Europa gjennom sjøkabler og luftlinjer. Alle disse landene hadde i snitt høyere priser enn Norge i 2025, med unntak av Sverige. I England var prisen i gjennomsnitt 111 øre per kilowattime og i Tyskland 105 øre, mot 77 øre i Sørvest-Norge (NO2).
Dette førte til netto strømeksport til alle landene, med unntak av Sverige hvor vi importerte mer enn vi eksporterte. Størst var eksporten til England, deretter Danmark og Tyskland.
– Energisamarbeid med andre land gjør at vi utnytter kraftressursene best mulig på tvers av landegrensene. Logikken er at vi selger dyrt og kjøper billig. Det bidrar med store inntekter til Norge, mindre behov for kraftutbygging enn vi ellers ville trengt – og dessuten store utslippskutt i Europa hvor norsk vannkraft erstatter kull- og gasskraft, sier Solhjell.
