Dette skriver Norsk Varmepumpeforening på sine nettsider.
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningene til energitiltak gjennom Enova og Husbanken med 510 millioner kroner. Dette utgjør et kutt fra 900 millioner kroner i 2026 til bare 390 millioner kroner i 2027.
– Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn at energieffektivisering er langt nede på regjeringens prioriteringsliste, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.
42 ganger mer til strømsubsidier enn til energitiltak
Regjeringen vil bruke 16,4 milliarder kroner på Norgespris og strømstøtte i 2027, 42 ganger mer enn på tiltak for å redusere strømforbruket. Pengene brukes dermed i langt større grad på en ordning som beviselig svekker interessen for å investere i energitiltak enn på varige løsninger for lavere strømforbruk. Dette er en kortsiktig prioritering som vil bremse energi- og klimaomstillingen.
Milevis unna å nå enøkmålene
Stortinget har vedtatt et mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030, sammenlignet med 2015. Ved utgangen av 2025 var forbruket bare redusert med om lag 1 TWh.
 |
| Daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening. Foto: Novap |
– Vi har dermed nådd bare en tiendedel av målet, og har 9 TWh igjen på fem år. NVE har beregnet at dagens vedtatte politikk og virkemidler bare vil gi en reduksjon på rundt 2 TWh innen 2030, skriver Novap.
Til tross for dette kommer Energidepartementet ikke med nye tiltak eller virkemidler i forslaget til statsbudsjett for 2027 som bringer Norge nærmere målet. Det er et stort gap mellom ambisjonen og politikken som føres.
Norge har også et mål om å forbedre energiintensiteten i fastlandsøkonomien med 30 prosent innen 2030, sammenlignet med 2015. Ved utgangen av 2025 var energiintensiteten forbedret med om lag 18 prosent, der deler av forbedringen skyldes endringer i SSBs beregningsmetode for BNP. Det mangler fortsatt 12 prosentpoeng, uten at Energidepartementet presenterer noen framskrivning om målet nås med dagens politikk og virkemidler. Dette 30-prosentmålet er også meldt inn som Norges mål i energieffektiviseringsdirektivet fra 2018.
– Stortinget har et vedtatt mål, og en framskrivning fra NVE viser at med vedtatt politikk er vi milevis fra å nå målet. Likevel mangler statsbudsjettet nye virkemidler for å få opp farten, sier Hagemoen.
Nedprioriterer energieffektivisering – basert på håp om ny kraft
Regjeringens kraftpolitikk ser ut til å bygge på en svært optimistisk tro på at ny kraftproduksjon skal løse utfordringene knyttet til svakere kraftbalanse og mulig kraftunderskudd i årene framover. NVE legger til grunn rundt 25 TWh ny kraftproduksjon fram mot 2035. Til sammenligning har Norge de siste årene bygget ut mindre enn 1 TWh ny kraftproduksjon årlig, samtidig som motstanden mot naturinngrep er stor.
Er det klokt å nedprioritere energieffektivisering basert på et håp om at store mengder ny kraft skal komme på plass?
Hvis produksjonsveksten svikter, blir resultatet strammere kraftbalanse og høyere strømpriser.
– En satsing på energieffektivisering ville dempet behovet for ny kraft og nettutbygging, gitt lavere priser for alle og frigjort strøm til å fase ut fossil energi, skriver Novap.
