– Utgiftene til norgespris er blitt betydelig større enn regjeringen har tatt høyde for i statsbudsjettet. Men når strømprisene øker, havner store deler av inntektene hos staten. Så regnestykket går uansett i pluss, sier Bård Vegar Solhjell, leder i Fornybar Norge, ifølge en sak på fornybarnorge.no.
Kraftsektoren bidrar med opptil 150 milliarder årlig til fellesskapet, gjennom skatter, avgifter og utbytte fra offentlige eide selskaper. For perioden januar til og med mars i år vil staten tjene rundt 13,6 milliarder kroner bare på den delen av strømprisen som overgår 40 øre per kilowattime. Samtidig har staten brukt rundt 9,3 milliarder kroner på å tilby fastprisavtaler til samme pris.
– Norgespris tilbakefører deler av statens kraftinntekter direkte til strømkundene, og bidrar til mer forutsigbare strømregninger. Ordningen er ikke perfekt, men nødvendig i en tid med stor internasjonal uro som har sendt energiprisene til himmels, sier Solhjell.
Selv hvis man avgrenser regnestykket til Sør-Norge (prisområde 1, 2 og 5), hvor flertallet har valgt norgespris, vil staten tjene 1,7 milliarder mer enn den har brukt på norgespris.
I mars sparte en gjennomsnittlig husholdning i Sør-Norge mellom 750 og 800 kroner på norgespris, mens gevinsten i Midt-Norge (prisområde 3) var rundt 600 kroner. Husholdninger i Nord-Norge (prisområde 4) ville tapt penger på norgespris, ifølge Fornybar Norges analyse.
På Sørvest-landet (NO2) har nær 75 prosent av husholdningene valgt norgespris, etterfulgt av Østlandet (NO1) med 61 prosent og Vestlandet opp til Sognefjorden (NO5) med 59 prosent. I Midt-Norge (NO3) har 13 prosent valgt ordningen, og bare 0,2 prosent i Nord-Norge (NO4).
