Dette melder SINTEF.
Å bevare bygninger i stedet for å rive og bygge nytt vil være viktig for å nå FNs bærekraftsmål. I tillegg har vi i Norge mange bygg og bygningsmiljøer med høy kulturhistorisk verdi. Disse er ekstra sårbare for brann og bør beskyttes bedre enn i dag.
Fire Research and Innovation Centre (FRIC), som SINTEF er en del av, har derfor kartlagt hvilke regelverk som gjelder ved brannteknisk oppgradering av disse byggene og samlet kunnskap om utfordringer og løsninger. Forskerne har også vært på befaringer i ti utvalgte bygg og intervjuet driftspersonell om hvordan ulike brannverntiltak fungerer.
– Kartleggingen viser blant annet at bare rundt halvparten av de undersøkte byggene hadde komplett brannkonsept og branntegninger, sier seniorrådgiver Anne-Marit Haukø i SINTEF.
På bakgrunn av arbeidet har hun og kollegaene utarbeidet anbefalinger om brannsikringstiltak i verneverdige bygg. Kunnskapen og anbefalingene fra prosjektet er samlet i en rapport.
– Rapporten og den tilhørende veilederen vil være et nyttig verktøy for brannrådgivere, arkitekter, byggeiere og myndigheter som skal vurdere brannverntiltak for konkrete bygninger. Vi gir blant annet eksempler på god utførelse, det vil si tiltak som bevarer det verneverdige bygget i størst mulig grad og som er visuelt lite forstyrrende, sier Haukø.
Dette er anbefalte brannsikringstiltak i verneverdige bygg:
Kartlegging av risiko
Akseptabel risiko for tap av uerstattelige verdier i det enkelte verneverdige bygget må fastsettes gjennom en kartlegging. Hvor stor verdi har bygget i seg selv, og hvor i bygget er spesielt verdifulle objekter plassert?
Brannkonsept og branndokumentasjon
Alle verneverdige bygg må ha en helhetlig branndokumentasjon som beskriver gjeldende krav og eventuelle ekstra tiltak. Dokumentasjonen kan utarbeides av brannrådgiver eller eier, og bør dekke hele bygget samlet. Kartleggingen nevnt over bør inngå i dokumentasjonen.
Brannteknisk oppdeling av bygninger og rømningsveier
Behovet for brannteknisk oppdeling av bygningen i brannceller, etablering av brannvegg mot nabobygg eller etablering av nye rømningsveier må vurderes ut fra type bruk, omfang av vern og risiko. Robuste brannskiller kan begrense skadeomfanget ved brann. Forsterkning og branntetting av eksisterende konstruksjoner kan ha en god effekt. Hulrom bør utformes slik at de ikke bidrar til brannspredning. Det finnes en egen FRIC-veileder for oppgradering av verneverdige tredører. Endringer eller etablering av nye tiltak må avklares og godkjennes av byggesaksmyndigheten, samt byantikvar eller Riksantikvaren avhengig av vernestatus på bygget.
Ledesystem
Ledesystem må brukes der det er krav, og kan utformes på en estetisk måte tilpasset bygget.
Aspirasjonsanlegg
Aspirasjonsanlegg kan gi tidlig deteksjon av brann, særlig i store rom, hulrom eller miljøer med støv og fukt. Slike anlegg er godt egnet der det finnes spesielt verdifulle objekter.
Varmedetekterende kabel
Utvendig varmedetekterende kabel er et rimelig tiltak for tidlig varsling av brann i fasaden. Dette må kombineres med god drift, som rydding av vegetasjon rundt bygget. Riktig montering er viktig for å unngå feilalarmer.
Flammedeteksjon
Flammedetektorer kan oppdage utvendige branner raskt, men krever riktig oppsett og plassering for å unngå feilalarmer. Flammedeteksjon som kombinerer ulike kriterier, gir høyere immunitet mot falske alarmer.
Brannalarmanlegg
Vi anbefaler brannalarmanlegg i alle verneverdige bygg. Anlegget må ha høy pålitelighet og detektorteknologi som er tilpasset miljøet anlegget skal stå i.Direkte varsling til 110-sentral gir rask respons.
Manuelt slokkeutstyr
Byggene må ha manuelt slokkeutstyr som har god slokkeeffekt og som er skånsomt mot bevaringsverdig interiør. CO₂-apparat, vann og brannteppe er normalt mer skånsomt enn pulver- og skumapparat.
Automatisk slokkeanlegg
Automatiske slokkeanlegg anbefales. Disse må være tilpasset hvilke verdier som skal beskyttes, samt byggets størrelse og bruk. Fasadesprinkler kan være aktuelt for bygninger med trefasader, og hvor det er stor spredningsrisiko til og fra nabobygg eller ulike deler av byggverket. Tørranlegg i fasade der brannvesenet skal koble seg på må merkes tydelig, og løsningen må planlegges i samråd med brannvesenet. Egne slokkeanlegg for storkjøkken er effektive og gir mindre følgeskader etter brann i griller eller frityr.
Ventilasjonsanleggets funksjon under brann
Ventilasjonsstrategi må vurderes og dokumenteres av fagpersoner. Steng inne-strategien har dokumentert effekt, men praktiske og estetiske begrensninger, samt vernehensyn, må tas hensyn til ved valg av strategi.
Organisatoriske tiltak og tilrettelegging for brannvesenet
Gode rutiner for intern opplæring, øvelser og vedlikehold er særlig viktig. Skilting, merking, nøkkelboks, orienteringsplaner og verdibergingsplaner for brannvesenet bidrar til å hindre at uerstattelige kulturhistoriske verdier går tapt.
