Energisystemene blir stadig mer sammenkoblet. Samtidig spenner truslene fra cyberangrep og fysisk sabotasje til ekstremvær og svikt i leverandørkjeder. Det øker risikoen for at en hendelse ett sted får konsekvenser langt utover systemet som rammes, med følger for andre samfunnskritiske funksjoner.
DNVs nye rammeverk, DNV Resilience Framework, bygger på prinsipper fra barrieretenkning og tar utgangspunkt i sikkerhetsarbeidet i olje- og gassindustrien. Denne systematikken kan nå brukes på tvers av energisektoren, fra olje og gass til kraft, fornybar energi og andre deler av energisystemet. Barrierene skal redusere risikoen for alvorlige forstyrrelser, begrense konsekvensene når noe skjer og bidra til raskere gjenoppretting. Rammeverket omfatter organisasjon, mennesker, fysisk infrastruktur, IT og cyber, samt leverandørkjeden.
– Evnen til å tåle og håndtere alvorlige hendelser er avgjørende for både energivirksomhetene og samfunnet. Den må være en grunnleggende del av den daglige driften. Vi har lang erfaring med barrieretenkning fra norsk olje og gass, der vi systematisk vurderer hva som kan gå galt, hvilke barrierer som er effektive, og om de faktisk fungerer når vi trenger dem, sier Hans Kristian Danielsen, direktør for forretningsutvikling i DNV Energy Systems, ifølge en pressemelding.
Konsekvensene kan spre seg raskt
Nord-Europa er særlig eksponert for et trusselbilde der geopolitikk, cybertrusler og fysisk sikkerhet i økende grad henger sammen. Sabotasje mot energiinfrastruktur i Berlin i januar 2026 førte til flere dagers strømbrudd og rammet blant annet boliger, næringsliv, kommunikasjon og transport. Hendelsen er et konkret eksempel på hvordan konsekvensene kan spre seg til andre deler av samfunnet. Danielsen mener det understreker behovet for å se fysisk infrastruktur, IT og cyber, mennesker, organisasjon og leverandørkjeder i sammenheng.
– Hybride trusler kan kombinere cyberangrep, fysisk sabotasje, desinformasjon, økonomisk press og forstyrrelser i leverandørkjeder. Ingen virksomhet kan ha full oversikt over egne sårbarheter. Men virksomhetene kan stå bedre rustet ved å forstå kritiske avhengigheter og unngå at svikt i ett kritisk punkt får store konsekvenser. De må også trene på respons, omstart og gjenoppretting, sier Danielsen.
Beredskap som strategisk prioritet
Danielsen mener motstandsdyktighet i for stor grad har blitt behandlet som et spørsmål om etterlevelse av krav og regelverk. Mangelfull beredskap kan få økonomiske konsekvenser for selskaper som rammes og påvirke myndighetenes evne til å ivareta sitt samfunnsansvar. Det nye rammeverket viser hvordan beredskap og risikohåndtering kan bli en del av virksomhetenes strategiske planlegging og investeringsbeslutninger.
– Den norske olje- og gassindustrien er god på barrierestyring. Derfor har vi et godt utgangspunkt for å bygge robusthet både i det norske samfunnet og i næringslivet. I den nye verdensordenen handler det ikke bare om å investere i morgendagens energi, men også om å investere i evnen til å håndtere det uventede. Selskaper og land som håndterer barrierer og beredskap systematisk i dag, vil ha et bedre utgangspunkt for å lykkes i morgen, sier Danielsen.
