Dette melder Miljødirektoratet på sine nettsider.
– Renere luft i mange land er godt nytt for menneskers helse. Men det forsterker også den globale oppvarmingen, fordi vi fjerner den avkjølende effekten som luftforurensende partikler har på klimaet. Det er ikke et alternativ å droppe arbeidet med å forbedre luftkvaliteten i verden. Løsningen er enda raskere og større utslippskutt av klimagasser, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Mindre aerosoler gir mer oppvarming
Aerosoler er bittesmå partikler av fast stoff eller væske som svever i luften, som støv, sot og aske. Mens mange aerosoler kommer fra naturlige kilder som vulkaner og skogbranner, bidrar menneskeskapte aerosoler fra vedfyring, bileksos og industri til luftforurensning. Begge typer aerosoler påvirker klimaet.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har miljøforskningsinstituttet Nilu overvåket aerosoler i mange år. Slik får vi bedre forståelse av de langsiktige trendene i hvordan aerosolene påvirker klimaet.
Aerosoler har så langt hatt en avkjølende effekt på klimaet siden starten av den industrielle revolusjonen. Dette er i ferd med å endre seg fordi mange land reduserer utslippene av aerosoler. Det er godt nytt for den globale folkehelsen, men det har en uheldig bieffekt på klimaet.
Konsentrasjonen av metan i atmosfæren ved Zeppelin-observatoriet på Svalbard økte mye fra 2001 til 2023 (oransje). Det samme viser utviklingen ved Birkenes-observatoriet i Agder fra 2010 (mørk grønn). Begge er sammenlignet med det globale gjennomsnittet (svart). Det globale gjennomsnittet er lavere fordi det inkluderer den sørlige halvkule, der utslippene er lavere på grunn av mindre menneskelig aktivitet. Trollhaugen-observatoriet i Antarktis har lavere gjennomsnittsverdier fordi de menneskelige utslippene er små på den sørlige halvkule. Figur: Nilu
– Det store spørsmålet er hvor mye og hvor raskt oppvarmingen vil akselerere når luftkvaliteten stadig blir bedre. Særlig når land med fortsatt høye nivåer av luftforurensning, som Kina og India, gjør luften renere, sier Ellen Hambro.
Nøyaktig hvor mye av oppvarmingen som så langt har vært maskert av aerosoler i atmosfæren, er usikkert.
– Jo sterkere den avkjølende effekten faktisk er, desto mer følsomt er klimaet for klimagasser. Hvis forurensningen fra aerosoler reduseres betydelig, kan vi derfor oppleve raskere og mer markant global oppvarming i fremtiden, sier seniorforsker Stephen Platt i Nilu.
Metankutt sikrer både ren luft og et levelig klima
Nivåene av klimagasser i atmosfæren fortsetter å stige. I 2023 ble det målt rekordhøye konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren over Norge – og globalt. Spesielt raskt øker konsentrasjonen av metan (CH4).
FNs klimapanel slår fast at raske, store og varige utslippskutt i den kraftige klimagassen metan vil spille en nøkkelrolle i å begrense den globale oppvarmingen. Fordi både aerosoler og metan har relativt kort levetid i atmosfæren, kan de balansere og "nulle ut" hverandres effekt på klimaet gjennom reduserte utslipp.
De balanseres fordi utslippskutt i avkjølende aerosoler har en oppvarmende effekt, mens kutt i metan har en avkjølende effekt.
– Dersom vi skal oppnå en fremtid med ren luft og et levelig klima, er det avgjørende at vi sørger for raske, store og varige utslippskutt i CO2, metan og andre klimagasser. Dette samtidig som vi jobber for bedre luftkvalitet rundt om i verden, sier Ellen Hambro.
