Rehabilitering førte til én million sparte kilowattimer

Norges største videregående skole finner du i Sandefjord. En bygningsmasse på 41 000 m² krever mye energi, men en stor rehabilitering reduserer energiforbruket betydelig. 

– Tallene er store og kan være vanskelige å forstå, men et vanlig bolighus bruker omkring 20 000 kWh i året. Altså sparer vi energiforbruket til 50 husstander ved oppgraderingen av Sandefjord videregående skole. Samtidig forbedrer vi inneklimaet vesentlig, sier Torbjørn Lunde, teknisk byggeleder i Vestfold og Telemark fylkeskommune. 

Fra venstre: Harald Møller, rektor Sandefjord vgs, og Torbjørn Lunde, teknisk byggleder i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Foto: Anders Palmer Holmen, Vestfold og Telemark fylkeskommune

Omtrent halve skolen, 23 000 m², er rehabilitert, og 1 016 rom er berørt. Nye vinduer, 472 nye radiatorer og nye ventilasjonsanlegg gir det meste av energisparingen. 

– De største besparelsene kommer på grunn av nye ventilasjonsanlegg, sier Lunde.

Det er installert 13 nye behovsstyrte ventilasjonsanlegg (VAV), med en kapasitet på 277 000 m³/h.

– Vi har fått nye og mer effektive vifter og varmevekslere. Det er montert VAV-anlegg på de største rommene, der de gjør mest nytte. Og vi har gjenbrukt mye av det eksisterende kanalnettet, sier Lunde.

– Vi har tatt en del fasader og byttet en del vinduer. Ikke alle, bare de mest nødvendige; vi har tatt de lavthengende fruktene selv om prosjektet er stort, sier Lunde.

Turtemperatur fra 80 til 60 grader

Sandefjord videregående skole varmes opp med fjernvarme. Statkrafts fjernvarmesentral er nærmeste nabo, og er basert på biobrensel. Den leverer fjernvarme til store deler av Sandefjord.

En del av besparelsen kommer av at turtemperaturen på varmeanlegget er gått ned fra 80 til 60 grader. – De nye radiatorene har større heteflate på grunn av at turtemperaturen er redusert, sier Lunde.

– Det er ikke så uvanlig at bygg blir koblet sammen. Det har vi gjort her gjennom alle tider, og da er det en del utfordringer med å få varmeanleggene til å fungere godt, sa Lunde. 

Teknisk rom på Sandfjord videregående skole. Personene på bildet: Torbjørn Lunde, Harald Møller, Aage Valderhaug og Hanne M. J. Lund. Foto: Anders Palmer Holmen, Vestfold og Telemark fylkeskommune

Det er fem bygg på Sandefjord videregående som ikke er omfattet av rehabiliteringen. – Noen av disse byggene ble tatt ut av prosjektet rett og slett fordi de var for dårlige, noe som fører til en del utfordringer i et skoledemokrati. Da er det noen som får rehabilitert byggene sine, og andre ikke, sa Lunde. – I de byggene vi ikke har gjort noe med, får de fortsatt varme med 80 graders temperatur.

Sandefjord videregående skole har 2 100 elever og 3–400 ansatte.  – Vi hadde en opptelling en gang, og da fant vi ut at det var nesten 100 kommuner i Norge som har færre innbyggere enn vi har inne på skolen hver dag, sier Lunde.

– Det viser litt av kompleksiteten i brukermedvirkning, beslutningsprosess og den daglige drift. Det går på hva vi skal gjøre hvor og hva vi skal bruke pengene på, sier Lunde.

Reduserer CO₂-utslippene med 100 tonn

Rehabiliteringen har ført til en CO2-utslippsreduksjon på 100 tonn. – Reduseringen av CO² baserer seg på redusert bruk av elektrisitet og fjernvarme. Vi har tatt bort alt som har vært av elektriske varmeovner og satt inn en del led-armaturer, sier Lunde.

På idrettsbygget er det montert solpaneler som settes i drift i disse dager.  – Det har vært et lite prosjekt ved siden av. Anlegget er på 750 m² og er beregnet å skulle produsere 117 000 kWh/år. Effekten er på 151 kWp, sier Lunde.

Samspillsavtale med målpris

– Når vi har en broket bygningsmasse, som er bygget ut og pusset opp trinnvis, så har vi ikke full oversikt over hva som er bak vegger og himlinger. Og da ha en samspillsavtale med målpris, der man gjør gode vurderinger, og har en åpen bok på det man ikke kan forutse, gjør noe med klimaet i prosjektet. Det har vært godt samarbeid og lite krangling, sier Lunde.

– Vi har selvfølgelig en del uenigheter fordi man har forskjellig roller, men det å velge samspillsmodellen i en så stor rehabilitering, er åpenbart veldig riktig, sier Lunde.

Rehabiliteringen og nybyggingen har en prislapp på 628 millioner kroner. – Vi har kommet i mål med budsjettet, og fremdriftsplanen er holdt. Vi er stort sett veldig godt fornøyde med prosjektet, sier Lunde.

Ikke bare energi

– Det er ikke sånn at dette kun er en enegirehabilitering. Noe av hensikten er å få flere møterom, og å få organisert skolen slik at man har en mer moderne struktur på rominndelingen, sier Lunde. – Vi har blant annet bygd et uterom i midten av skolen, som binder mange av byggene sammen og gir bedre gangflyt.