-Det er vanskelig å forstå at dagens regjeringspartier vil innføre en avgift de for et halvt år siden var med på å fjerne, sier daglig leder Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme.
I Støre-regjeringens tilleggsproposisjon til neste års statsbudsjett figurerer fortsatt den nye avgiften på avfallsforbrenning som Solberg-regjeringen opprinnelig foreslo.
Feil medisin
- Hvis målet er å kutte utslipp fra forbrenning av plast i norsk restavfall er denne avgiften feil medisin. Den går rett og slett ikke langt nok, siden den bare gjelder restavfall som leveres til norske anlegg, sier Tomren-Berg
For å få effekt må den nye avgiften også gjelde restavfall som eksporteres ut av Norge. Da vil den gi et økonomisk intensiv til bedre utsorteringen av plast hos den som sender restavfallet til forbrenning. EU-landet Nederland har allerede en slik ordning.
- Avfallsforbrenning er en tjeneste som selges i et marked. Det er i praksis overkapasiteten i svenske avfallsforbrenningsanlegg som setter prisene i Norge. Hvis de norske anleggene øker prisen, vil de tape kontraktene, sier Tomren-Berg.
Treffer ikke
Norge hadde en periode en forbrenningsavgift, som ble fjernet i 2010, med begrunnelsen at den utelukkende var fiskal, uten klima- eller miljøgevinst. Samme konklusjon landet den svenske utredningen «Brännheta skatter» på i 2017 og en utredning fra det svenske Naturvårdsverket i 2020.
Da Regjeringen i fjor igjen foreslo en forbrenningsavgift, ble forslaget skutt ned av stortingsflertallet med Ap og Sp ombord. Likevel forslo den avtroppende Solberg-regjeringen å innføre en avgift på det fossile innholdet i avfallet som forbrennes, på 192 kroner per tonn CO2.
- Det er naturlig at utslipp av fossilt CO2 har en kostnad, men kostnaden må bæres av den som har ansvaret for utslippet, nemlig den som leverer restavfallet til forbrenning. Der går ikke Regjeringens forslag langt nok. Vi håper nå et nytt stortingsflertall enten fjerner hele forslaget eller sørger for at avgiften gjelder alt norsk restavfall, sier Tomren-Berg.
