- Å produsere all varme om natten vil bare være mulig i perioder med moderat til lavt varmebehov, typisk vår og høst, sa sivilingeniør Hanne Elisabeth Andreassen i Erichsen & Horgen på Varmepumpekonferansen i mars. Erichsen & Horgen har utredet energianlegget i Landbrukskvartalet, som har byggestart i 2020/21.
- I Landbrukskvartalet vil det bli stabil kjølelast fra forretninger, som det er naturlig å gjenvinne. Det vil også være ventilasjonskjøling i en del næringsbygg. Men for det meste vil kvartalet bestå av boliger som har et varmebehov, sa seksjonsleder for inneklima og energi, Arnkell Jónas Petersen, i Erichsen & Horgen under Varmepumpekonferansen.
Kjølebehovet i Landbrukskvartalet vil være bare halvparten av behovet til varme både i energi og effekt, og 40 prosent av varmebehovet er til tappevann.
Fokuset er å lage en løsning som utnytter samspillet mellom byggene og de forskjellige energisystemene.
- Vi vil lage noe som gir lavere drift- og vedlikeholdsbehov, mindre utskiftninger, lengre levetid og er fleksibelt i bruk, sa Petersen.
- Vi har ikke bare hatt fokus på å spare energi, men også på å legge til rette for en ekstrem reduksjon i effektbruken, sa Petersen. Erichsen & Horgens løsning inneholder to PCM-lagertanker for kjøle- og varmeakkumulering, dype energibrønner (500 m+), lavtemperatur varmedistribusjon, høytemperatur kjøledistribusjon og en CO2-varmepumpe for tappevann. Anlegget har ikke vekslere.
- Vi planlegger å installere cirka 20 energibrønner som er cirka 500 meter dype. Dypere energibrønner enn vanlig gjør blant annet at vi kan ha en høyere gjennomsnittstemperatur, slik at vi kan rigge anlegget til å kjøre frostfritt, sa sivilingeniør Hanne Elisabeth Andreassen i Erichsen & Horgen på Varmepumpekonferansen.
- Vi planlegger fjernvarme som spisslast, da har vi også muligheten for å lade brønnparken med fjernvarme, sa Andreassen. Varme- og kuldelagertankene er planlagt i faseskiftemateriale. Kapasiteten på varmelagringstanken vil være på 1 000 kWh, og kuldelagringstanken vil få en kapasitet på 2 000 kWh.
- Vi vurderte om vi skulle bruke vann eller faseskiftemateriale, men på grunn av de fysiske begrensningene vi har i energisentralen, fant vi ut at det vil være mest fornuftig å bruke faseskiftemateriale, sa Andreassen.
Unngår effekttoppene
- Om sommeren er det planlagt å produsere mer kjøling om natten enn man egentlig trenger, slik at man kan lagre dette i lagringstanken. Når vi kommer litt utpå dagen, og vi har et høyt effektbehov, bruker vi den energimengden vi har lagret. På den måten bruker vi jevn kjølemaskineffekt gjennom hele døgnet og unngår effekttoppene, sa Andreassen.
Fra venstre : Arnkell Jónas Petersen og Hanne Elisabeth Andreassen fra Erichsen & Horgen. Foto: EnergiAktuelt
- Tilsvarende vil skje under varmeproduksjon om vinteren. Da vil vi produserer mer varme enn vi trenger om natten, og lagrer energien i varmelageret. Når vi kommer til morgenen kan vi bruke energien fra varmelagret, og unngår dermed peak-effekten, sa Andreassen.
- Hvis det blir billigere energi om natten, så vil det være mulig å produsere hele dagens varmebehov om natten og morgenen. Så kan vi bare tappe fra lageret resten av dagen, sier Andreassen.
