- Statkraft er Norges største produsent av vann- og vindkraft. I vår vekststrategi har vi planer om fem store effektoppgraderinger av vannkraftanlegg og nye milliardinvesteringer i vindkraft på land. Oppgradering av vannkraften er viktig for å gjøre den enda mer regulerbar, og med det legge til rette for at fremtidig vekst i kraftbehov i hovedsak kan dekkes med vindkraft, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft i en pressemelding fra Statkraft.
Vannkraftinvesteringene vil først og fremst bidra til at vi kan produsere mere av det lagrede vannet når vi trenger det mest og dermed gjøre kraftsystemet mer robust. Investeringene i vindkraft vil gi mer kraft inn i det nordiske kraftsystemet. Regjeringens fjerning av høyprisbidraget på vannkraft og en mer nøytral grunnrenteskatt på vindkraft er viktig for å bidra til fornybarproduksjon i Norge.
- Vannkraften vil fremdeles være ryggraden i det norske kraftsystemet, men det er vindkraft på land som realistisk kan gi Norge mer kraft innen 2030. Vi planlegger derfor det største investeringsprogrammet på flere tiår i norsk vann- og vindkraft. Prosjektene modnes nå frem til konsesjonssøknad og endelig investeringsbeslutning i tett dialog med myndigheter, kommunene og berørte interessenter, sier Birgitte Ringstad Vartdal, Nordensjef i Statkraft.
Med økt elektrifisering og innfasingen av mer vind- og solkraft er det behov for mer regulerbar vannkraft som kan produsere når det ikke blåser og solen ikke skinner.
Presenterte planer for ny kraft
Statkraft arbeider systematisk med hele vannkraftporteføljen og vurderer 10 – 15 prosjekter som kan være aktuelle for å utvikle ny energiproduksjon og effekt. Selskapet har tidligere søkt konsesjon for effektoppgradering av Mauranger kraftverk i Kvinnherad kommune. I tillegg arbeider selskapet med å legge til rette for oppgradering av Aura kraftverk i Sunndal og installasjon av en tredje turbin i Alta kraftverk i Finnmark. Først i løypa er imidlertid et nytt Svean kraftverk i Nidelven i Trondheim. Statkraft jobber her mot investeringsbeslutning i løpet av 2024.
- Vi jobber målrettet for å modne frem de beste vannkraftprosjektene. Dette er store og komplekse prosjekter som det tar langt tid å utvikle og bygge. Alle prosjektene vil være avhengige av at de får konsesjon, forutsigbare rammebetingelser, markedsutvikling og ikke minst god dialog med lokalbefolkning, sier Birgitte Ringstad Vartdal.
I tillegg til de planlagte effektoppgraderingene vil Statkraft i perioden 2024 – 2030 investere mange milliarder kroner i rehabilitering av dammer og modernisering av eldre kraftverk for å sikre fortsatt kostnadseffektiv og regulerbar kraftproduksjon. Investeringene vil gjøre anleggene enda mer robuste mot ekstremvær, håndtering av skadeflommer og terrortrusler.
Nye vindkraftprosjekter på land
Statkraft er Norges største produsent av vindkraft på land. Selskapet bygget et av Norges første vindkraftverk på Smøla i 2002, og vurderer nå en fornying av dette anlegget. Det vil gi fornybar kraft i nye 25 år uten vesentlige nye inngrep i naturen. Selskapet planlegger også oppgradering av vindkraftanleggene på Hitra i Trøndelag og i Kjøllefjord i Lebesby kommune i Finnmark.
En oppgradering av Kjøllefjord vindpark er en av fire mulige vindkraftprosjekter i Finnmark som Statkraft nylig meldte til NVE. De andre prosjektene er Nordkyn i Lebesby og Gamvik kommuner, samt Adamselv i Lebesby og Slettfjellet i Gamvik. Også andre selskaper har meldt inn potensielle prosjekter i Finnmark. Nettkapasitet og konsesjonsprosesser vil avgjøre hvilke prosjekter som finner de beste løsningene sammen med lokalbefolkningen, reindriften, kommunene og andre hensyn, som natur- og friluftsinteresser.
Statkraft vurderer i tillegg mange nye vindkraftprosjekter over hele Norge, og er i god dialog med grunneiere, kommunene og berørte interessenter. Statkraft har startet konsesjons- og planprosessen med NVE og Bjerkrheim kommune i Rogaland om å bygge ut 260 MW vindkraft på Moifjellet.
Også vindkraftprosjektene vil være avhengige av konsesjonsbehandling, utviklingen i kraftetterspørselen, skattesystemer, rammevilkår og ikke minst lokal støtte og aksept.
- Det blåser mye i Norge, og vi har fantastiske vindressurser både på land og til havs. Vindkraft på land er teknologien som raskest og billigst kan gi oss ny kraft. Vi bør derfor utvikle de beste vindprosjektene slik at vi kan bidra til både industriutvikling og utslippskutt i Norge, sier Birgitte Ringstad Vartdal.
Fremtidens kraftsystem i Norge vil ha behov for å levere både mer kraft og økt fleksibilitet. Et samspill mellom fleksibiliteten i norsk vannkraft, vindkraft på land og på langsikt store volumer havvind vil kunne bidra til å sikre både konkurransedyktige strømpriser til norske industribedrifter og forbrukere, og en omstilling til et klimavennlig energisystem.
