Pionérsykehus har fått energimerke A

Dette melder Cowi. 

Da arbeidet med Glasblokkene startet tilbake i 2007 var det med skyhøye ambisjoner: Prosjektet skulle basere seg på energiløsninger som enda ikke fantes i Norge, og det skulle bli landets første heldigitale byggeplass.

Etter mange års planlegging og bygging er Glasblokkene ferdigstilt. De siste månedene har kun driftsteknikerne sluppet til, men nylig åpnet Haukeland dørene i det nye sykehuset.

Mer lønnsomt med lokalprodusert energi

Arkitektonisk kjennetegnes bygget ­av – som navnet Glasblokkene tilsier – de store glassfasadene. Åpenheten skal gi utsikt, og symbolisere tillit og åpenhet.

– At bygget, til tross for store glassflater og fasader, har fått energimerking A, er ganske imponerende, forteller VVS-ingeniør Marta Gjerdåker.

Da prosjektet gikk i gang i 2016, var energiambisjonene skyhøye. Siden den gang har det skjedd mye i samfunnet, særlig med strømprisene.

– De siste årene har lokalprodusert energi blitt mer lønnsom. Det tror jeg også utviklere og byggherrer legger merke til, sier Vidar Stokka.

Denne typen byggeprosjekter tar lang tid. Det er krevende å anslå hvilke teknologier og energiløsninger som er mest i vinden innen et bygg står ferdig.

Mona Wika Haraldsen, varme- og ventilasjonsingeniør i Helse Bergen, har fulgt prosjektet siden start og innrømmer at det ikke bare har vært solskinnsdager på det nye sykehuset.

– Det har tatt lang tid å komme dit vi er i dag. Mange av energiløsningene opplevde utfordringer som man aldri har blitt møtt med tidligere siden det er første gang det har blitt gjort. Men, det er også det som gjør det så utrolig spennende.

– Å tørre å satse på innovative energiløsninger, selv om ikke alle løsninger nødvendigvis blir de mest kommersielt anvendbare, er viktig, legger ingeniør Vidar Stokka til. 

Termisk energiforsyning fra grunnvarme

Det nye barne- og ungdomssykehuset benytter seg blant annet av termisk energiforsyning fra grunnvarme i fjellet under bygningsmassen. En varmepumpe er koblet til 90 energibrønner som henter varme fra 250 meters dyp. Løsningen gir også kjøling på sommeren.

– Nesten hele sykehuset er forsynt med energi og varme fra brønnene. Fjernvarme er en reserveløsning når det er veldig kaldt, sier Haraldsen.

Dette, kombinert med flere andre energisparingsinitiativer, gir det nye sykehuset et mørkegrønt energimerke A. Byggeprosjektet har fått NOK 39 millioner i støtte fra Enova gjennom prosjektet “Energieffektive nybygg”. 

Samlet har ny teknologi og løpende utvikling av prosjektet gjort at Helse Bergen har halvert det opprinnelige energimålet: fra 332 kilowattimer per kvadratmeter i året til 161 kilowattimer per kvadratmeter. 

Tett samarbeid: Prosjektteamet har utviklet seg faglig gjennom prosjektet. Fra venstre: Kristian Brandseth (Helse Bergen), Vidar Stokka (COWI), Marta Gjerdåker (COWI) og Mona Wika Haraldsen (Helse Bergen). Foto: Pernille Sommer

Digitalt foregangsbygg

Glasblokkene er også ledende som digitalt foregangsprosjekt.

– Dette er det første sykehusprosjektet i landet – om ikke verden – som er fulldigitalisert. Vi har ikke brukt ett papir. Jeg leste nylig en artikkel om et sykehus som skrøt voldsomt av at de skulle ha papirfri byggeplass. Da tenkte jeg: Velkommen etter, ler Kristian Brandseth. 

Blant verdens beste digitale byggeprosjekt - Helse Bergen (helse-bergen.no)
 
Marta Gjerdåker i COWI forteller at de underveis har delt mye kunnskap med andre sykehusprosjekter, blant annet Stavanger Universitetssykehus. 

– Dette var landets første virkelige digitale byggeplass. Kunden har vært modig og har stått i sine valg fra starten. De har gjort mye tøft underveis. Det er med å gjøre hele bransjen bedre.

Etterlengtet løft av kvinnehelse

Da første byggetrinn ble åpnet i 2017, mottok sykehuset Bergen kommunes arkitektur- og byformingspris. Byggets evne til å gi brukerne lys, luft og tilgang på «grønne lunger», var en følge av at nettopp pasientene var i sentrum gjennom hele design- og byggeprosessen.

Nå har Glasblokkene åpnet for barn og unge, dermed samles alt av behandling innen både psykiatri og somatikk for barn og unge på Haukeland. I tillegg forenes føde- og barselenheten ved Kvinneklinikken og enheten for nyfødte ved Barneklinikken.

Og Kvinneklinikken har kanskje gledet seg ekstra mye til å bli en del av Glasblokkene. Når de flyttet inn, flyttet de samtidig ut av et bygg som ble bygget før kvinner fikk stemmerett.

– Kvinneklinikken holdt til i et hus som ble bygd rundt 1912. Å gå fra et over 100 år gammelt bygg, til et topp moderne bygg tilpasset moderne kvinnehelse, blir et kjempeløft, sier Kristian Brandseth.

– Sånne ting gjør at det føles veldig meningsfullt å jobbe med dette prosjektet. 

Fra utsiden kan det se ut som et hvilket som helst bygg med blanke og nøytrale fasader. Det er det likevel ikke. 

For i byen med 231 regndager i året, produserer nemlig gjennomsiktige solceller i vinduene strøm. 

– Tross mange regndager, er det potensiale for solcelleteknologi i Bergen. Du må ikke ha sol for å lage solenergi, det kan være overskyet. Du får bare ikke utnyttet solcellene maksimalt, sier Vidar Stokka, elektroingeniør i COWI. 

Han var byggeleder innen elektro og automasjon på prosjektet for sin tidligere arbeidsgiver, og har hatt oppfølging på byggingen av elektro gjennom sin nåværende arbeidsgiver, COWI.

Han peker opp på gangbroene som binder byggene sammen og de tekniske rommene som ligger i toppetasjene.

 – Tekniske rom på sykehus er energikrevende. Det er morsomt at energi produsert i vinduene her vil bidra til å holde de tekniske komponentene på innsiden av vinduet i gang.

De tekniske rommene er kledt i gjennomsiktige solceller. Foto: Pernille Sommer 

Usynlig energikilde

1450 kvadratmeter av glassflatene er fylt med tynnfilmsolceller . Glasblokkene er første sykehus i Norge til å bruke teknologien. 
 
I løpet av et år vil solcellene produsere rundt 36.000 kilowattimer. Det utgjør ca. én prosent av det totale energiforbruket til barnesykehuset.  

– Jo mer gjennomsiktig, desto mindre effekt. Disse solcellene er 40 prosent transparente. Allerede nå forskes det på 100 prosent transparente solceller, men de er per i dag ikke kommersielt tilgjengelige.  Foreløpig er ikke hele solcelleanlegg i drift, men vi er spente på å oppleve effekten av dette, forteller Stokka.