I Norge har vi lang tradisjon for å bruke naturstein som byggemateriale. Og vi har god tilgang på stein med høy kvalitet. Likevel importerer vi store mengder stein fra utlandet. For eksempel blir omtrent femti prosent av kantstein, gatestein og plater av naturstein til utendørs dekker importert, hovedsakelig fra Kina, melder SINTEF.
Hvorfor er det sånn?
– Det vi har manglet er kunnskap og verktøy for å ta gode valg, sier seniorforsker i SINTEF, Lisbeth Alnæs.
Byggherrer, entreprenører og innkjøpere opplever at anskaffelser av norsk naturstein er komplisert, blant annet fordi de mangler oversikt over norske steintyper, tilgjengelighet, dokumentasjon og aktuelle leverandører.
Utenlandsk naturstein er derimot lett tilgjengelig gjennom etablerte leverandørkjeder, inngår ofte som referanseprodukt i beskrivelser og oppleves som et lavrisikovalg i anskaffelser. Et typisk eksempel er kommunale prosjekter der kantstein eller plater spesifiseres med produktbeskrivelser som i praksis peker mot importerte standardprodukter, slik at norske alternativer ikke blir vurdert.
Dette er bakgrunnen for at SINTEF og Norges geologiske undersøkelse (NGU), sammen med partnere i steinindustrien, har utviklet en veileder for offentlige anskaffelser av naturstein. Samarbeidsprosjektet heter LarvikittEN.
Som en del av prosjektet har partnerne identifisert flere barrierer og uklarheter knyttet til anbudsbeskrivelser og kravspesifikasjoner.
– Vi fant blant annet ut at offentlige innkjøpere mangler kunnskap om sammenhengen mellom geologi, bearbeiding og ytelse. Det skaper usikkerhet og fører til «fattigere» natursteinsbruk, man bruker bare noen få av de tilgjengelige produktene, sier Alnæs.
Det påvirker igjen innovasjonstakten i næringen. Store mengder overskuddsmasser av naturstein, som kunne vært brukt i bygg- og anleggsprosjekter, går fortsatt til deponi.
– Byggenæringen må ta mer bevisste materialvalg hvis vi skal redusere utslipp og bygge mer varige løsninger. En veileder vil gjøre det enklere å stille krav som fremmer bærekraft og ansvarlig produksjon. Det er positivt for klimaet, for kvaliteten i prosjektene og for utviklingen av en konkurransedyktig natursteinsnæring i Norge, sier bransjesjef Anita Helene Hall i bergindustrien, Norsk Industri.
Fra regelverk til praktiske krav
Offentlige innkjøpere har en spesielt viktig rolle i å fremme bærekraftige materialvalg. Men rådene i den nye veilederen kan brukes av alle som skal prosjektere og bygge med naturstein. Krav og ambisjoner i regelverket er omsatt til konkrete og etterprøvbare krav i anskaffelsene.
Her er noen områder hvor veilederen gjør praksisen og kravene i regelverket lettere å forstå og følge:
- Steintype - Bruk av handelsnavn i offentlige anskaffelser kan favorisere enkelte leverandører. Naturstein bør derfor heller beskrives med nøytrale geologiske betegnelser kombinert med relevante estetiske og tekniske egenskaper.
- Styrkekrav - For høye eller ensidige styrkekrav kan utelukke egnede steintyper uten å gi bedre funksjon. Krav bør ses i sammenheng med dimensjoner og brukssituasjon, slik at funksjon og levetid ivaretas uten unødige begrensninger.
- Klima og miljø - Mange anskaffelser mangler fortsatt konkrete klima- og miljøkrav, til tross for regelverkets krav om vekting av disse hensynene. Dette gjør det vanskelig å belønne produkter med lavere miljøfotavtrykk, som ofte inkluderer de norske.
- Samspill - Bedre informasjonsflyt og samspill mellom bransje, det offentlige og forskningsmiljøene vil bidra til mer bærekraftig utnyttelse og bruk av norsk naturstein.
Veilederen gir råd om hvordan dette kan håndteres.
