- Det er viktig å ha et helhetsperspektiv når man skal forebygge klimaskader. Samtidig er det behov for å være konkret, slik at de som har ansvaret for klimatilpasningen greier å innlemme måling og evaluering av tiltakene i sin hverdag, sier Edvard Sivertsen i SINTEF i en melding.
Han har ledet arbeidet med å utvikle indikatorer som kan hjelpe kommunene med å følge opp arbeidet med klimatilpasning og gi et objektivt mål på hvor klimatilpasset kommunen er.
Måler prosesser, tiltak og resultater
Indikatorene er delt inn i prosessindikatorer, tiltaksindikatorer og resultatindikatorer. Prosessindikatorer skal måle oppfølgingen av kommunens arbeid med klimatilpasning. Et eksempel på en slik indikator er “Er det utarbeidet handlingsplaner for å nå målene med klimatilpasning?”.
Tiltaksindikatorer skal måle innsatsen og gjennomføringen av klimatilpasningstiltak, for eksempel ved å se på andelen vedlikeholdsplaner for bygg hvor klimatilpasning er nevnt.
Resultatindikatorene skal måle direkte eller indirekte resultater av klimatilpasningsarbeidet, for eksempel antallet nye regresskrav mot kommunen i naturskadesaker.
Indikatorene er utviklet i tett samarbeid med blant andre Trondheim kommune.
- Det gir oss et nyttig rammeverk for å systematisere vårt arbeid med klimatilpasning og å måle resultater av arbeidet, sier Jøran Solli, som er rådgiver i kommunen.
Indikatorene beskrives i rapporten Indikatorer for måling av klimatilpasning av arealer, bygninger og infrastruktur i kommuner.
Målgruppen er kommuner, fylkeskommuner, Statsforvalteren og andre statlige organer, samt konsulenter som blir engasjert av kommuner og fylkeskommuner. Rammeverk og indikatorer er utviklet i dialog og samspill med kommunene Trondheim, Stjørdal og Oppdal og Statsforvalteren i Trøndelag. Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet og Nettverk Klimatilpasning Trøndelag, og er et spin-off prosjekt fra Klima 2050.
